Hva er insulinresistens?
Insulinresistens er ofte kjernen i diabetes type 2 og kan være en tøff motstander for deg med diabetes type 1. Men hva innebærer det egentlig? Og hva kan du selv gjøre for å vri kampen til din fordel?
Normalt fungerer insulin som en nøkkel som åpner cellenes dører, slik at blodsukker kan komme inn og brukes som energi. Ved insulinresistens blir nøkkelen sløv. Cellene svarer dårligere og mer sukker blir igjen i blodet. Kroppen forsøker ofte å kompensere gjennom å produsere mer og mer insulin – til insulincellene slites ut.
Alle mennesker har en viss grad av insulinresistens som skifter naturlig. Overvekt, stress, eller en natt med for lite søvn gjør oss alle mindre følsomme for insulin. Det er en del av hvordan kroppen regulerer energi i ulike situasjoner. Forskjellen er at friske personer kan parere det automatisk gjennom å justere sin egen insulinproduksjon, mens den som lever med diabetes må ta høyde for variasjonene med ekstra insulindoser eller gjennom levevaner.
- Ved diabetes type 2 er insulinresistens ofte selve grunnproblemet.
- Ved diabetes type 1 kan insulinresistens gjøre hverdagen vanskelig gjennom økte insulindoser og et blodsukker som svinger.
En av fire voksne med diabetes type 1 har tegn på insulinresistens koblet til overvekt.
Årsakene bak
Genetikk – enkelte er mer sårbare.
Overvekt – spesielt bukfett, som frigjør stoffer som forstyrrer insulinet.
Stress og søvnmangel – høye nivåer av kortisol gjør kroppen mer insulinresistent.
Hormoner – pubertet, graviditet, menstruasjonssyklus og klimakteriet påvirker.
Stillesitting – minsker insulinfølsomheten.
Tilfeldig eller langvarig?
Insulinresistens kan vare både en langsiktig tilstand og noe som varierer fra dag til dag.
Langvarig insulinresistens henger ofte sammen med overvekt, genetikk og diabetes type 2.
De fleste tilfeller av type 2 anses å begynne med insulinresistens og gir symptomer når insulincellene blir utslitte og ikke orker å kompensere mer. Derfor er det viktig å forsøke å påvirke insulinresistensen med vaner og medisin – ellers gjør motstanden at din egen insulinproduksjon minsker, sakte, men sikkert.
Tilfeldig insulinresistens kan dukke opp ved feber, hormonforandringer (som menstruasjonssyklus, pubertet eller graviditet) – eller etter en natt med dårlig søvn. Mange med diabetes merker at de plutselig behøver mer insulin en dag, for å gå tilbake til sin vanlige dose igjen neste dag.
Visste du at ...
- En eneste natt med dårlig søvn kan gjøre deg 20–30 % mer insulinresistent dagen etter?
- Enkelte kvinner må både doble og triple sine insulindoser ved eggløsning?
- En ti minutters gåtur etter maten forbedrer insulinfølsomheten direkte?
Symptomene å holde utkikk etter
Insulinresistens kan slå til fort eller komme smygende. Noen vanlige tegn er:
- Du behøver mer insulin enn tidligere for samme måltid.
- Svingende blodsukker til tross for at du er nøye.
- Du kjenner deg trøtt, sulten eller søtsugen selv etter måltider.
- Du legger på deg, spesielt rundt midjen.
- Hos kvinner: uregelmessig mens eller vanskelig for å bli gravid (kan bero på PCOS).
Hvor vanlig er det?
- Om lag 80–90 % av alle med diabetes type 2 har langvarig insulinresistens.
- Selv om det er vanskeligere å måle ved diabetes type 1, viste en tysk studie fra 2016 at en av fire voksne med type 1 hadde tegn på insulinresistens koblet til overvekt.
- Kvinner med PCOS (polycystiskt ovarialsyndrom) har ofte insulinresistens allerede i ung alder.
Hvorfor er insulinresistens farlig?
Insulinresistens er ikke bare en slitsom hverdagsfiende, på sikt øker også risikoen for:
Hjerte- og karsykdommer – insulinresistens er en del av det metabolske syndromet sammen med bukfedme, høyt kolesterol og høyt blodtrykk.
Fettlever – vanlig ved langvarig insulinresistens.
Diabeteskomplikasjoner – om blodsukkeret ligger høyt ofte.
Når skal du søke hjelp?
Om ditt insulinbehov øker markant uten forklaring, om du har bukfedme, mistenker PCOS eller har risikofaktorer for hjerte- karsykdom, be ditt diabetesteam om råd. Kanskje bør behandlingen din justeres?
5 ting som styrker insulinfølsomheten
1. Mosjon – muskler er insulinets beste venn
Rett etter mosjon er musklene mer følsomme for insulin – derfor er trening en av de mest kraftige «insulinforsterkerne».
Effekten kan sitte i opptil tre døgn.
2. Vektnedgang – liten forskjell, stor effekt
Studier viser at 5–10 prosent vektnedgang kan øke insulinfølsomheten dramatisk, til og med om du fortsatt ligger over normalvekt.
3. Fiber og bra protein
Forskning viser at personer som spiser mye fullkorn og fiber, spesielt de løse (som finnes i havre, linser, bønner og frukt), har bedre insulinfølsomhet.
Mye rødt kjøtt og halvfabrikat av kjøtt har i flere studier blitt koplet til dårligere insulinfølsomhet.
Bytt gjerne med fisk, belgfrukter eller kylling.
4. Søvn og stressmestring
Sov sju til ni timer per natt. God søvn og mindre stress senker kortisolnivåene – og dermed motstanden mot insulin. Stresshåndtering (yoga, meditasjon og pusteøvelser) kan derfor være like viktige som trening.
5. Medisiner som gjør insulinet sterkere
For visse kan diabetes type 2-medisinene metformin, GLP-1-analoger eller SGLT2-hemmere være aktuelle. Disse legemidlene senker insulinresistensen direkte eller indirekte. Snakk med din lege.
Kilder: American Diabetes Association (ADA), Diabeteshandboken, Medscape, National Institute of Diabetes and
Digestive and Kidney Diseases (NIDDK), Läkartidningen.
Bli medlem for å få mer nyttig informasjon om diabetes
Som medlem i Diabetesforbundet bidrar du til at vi kan skrive opplysende, interessante og viktige artikler om diabetes.
Medlemmer får fire årlige utgaver av vår prisbelønte blad Diabetes i posten, og tilgang til å lese alt innhold på diabetes.no.
