Først fikk hun diabetes – så tok hun EM-gull

Andrea fikk diabetesdiagnosen i mai i år. Det første den 19 år gamle jenta fra Frekhaug tenkte, var at dette ikke kunne stemme, og hun minnes at hun virkelig brukte tid på å akseptere diagnosen. Friidrettsutøveren så for seg at årets sesong var over før den i det hele tatt hadde kommet ordentlig i gang.

Bare tre måneder senere skulle hun oppnå den største idrettspresentasjonen hittil i karrieren:

– Det å løpe først over målstreken i U20-EM i Finland var utrolig stort. Det er uten tvil mitt beste idrettsøyeblikk så langt i karrieren. Jeg har fortsatt ikke helt klart å ta innover meg at jeg faktisk er junior-europamester, men det er veldig stas å ha den tittelen, forteller hun.

Tårene presset på

Andrea er klar på at gullet betyr spesielt mye, siden det ramla inn som en dominobrikke etter den ferske diagnosen. Dette gjorde nok seieren litt ekstra emosjonell:

– Etter målgang gikk jeg for å møte den norske troppen, der både pappa og treneren min sto klare. Da kjente jeg at tårene presset på – ikke bare hadde jeg kommet meg til EM etter å ha trodd sesongen var ødelagt, jeg sto også øverst på pallen!

Hun legger ikke skjul på takknemligheten for all støtte og engasjement som har hjulpet henne dit hun er i dag, enten det er i medgang eller motgang:

– Jeg er heldig som har et fantastisk støtteapparat rundt meg – en familie som alltid heier, og en trener som hjelper meg å finne ut hva som fungerer best i trening og konkurranser.

Ups and downs

Med kyndig oppfølging fra trener, har allikevel ikke treningsregimet endret seg stort med en fersk diabetes på slep:

– Jeg trener egentlig akkurat som før jeg fikk diabetes. I starten var jeg redd det skulle bli vanskelig å få i seg nok karbohydrater, som jo er viktig i utholdenhetsidrett, men det har gått helt fint. Jeg spiser normalt, men må være ekstra nøye med å ha raske karbohydrater tilgjengelig under trening. Hvis jeg har tatt insulin for tett på en økt – særlig under to timer før – kan blodsukkeret stupe, spesielt på lengre løpeturer. Men med litt saft, gel eller godteri i lomma går det alltid fint, betrygger Andrea.

Og på konkurransedager, da kan blodsukkeret like gjerne bestemme seg for å fly i været istedenfor å stupe, forklarer hun:

– Under konkurranse merker jeg at nervøsitet og adrenalin ofte gir høyt blodsukker. Derfor prøver jeg å spise godt før løpet, og inntar siste måltid omtrent fire timer før start. Da slipper jeg å måtte håndtere både mat og nerver samtidig. Jeg bruker foreløpig insulinpenner, siden jeg fortsatt har noe egenproduksjon, og siden trening i seg selv senker blodsukkeret.

Utfordringene for Andrea kan altså være blodsukkerfall rett før eller under trening – da kan økten bli preget av det. Og i konkurranser skjer gjerne det motsatte, at nervøsiteten skyter blodsukkeret til himmels. Andrea erkjenner at et og annet løp har blitt ødelagt av nettopp dette.

– Jeg tror egentlig stresshåndtering er vel så viktig som insulinhåndtering i slike situasjoner. Når jeg klarer å roe nervene, holder også blodsukkeret seg mer stabilt. Hvis det først stiger, setter jeg gjerne en liten korreksjon (0,5–2E) for å få kontroll igjen, illustrerer hun.

Suksess gir ekstra motivasjon

Friidrettsstjerna har tross sin unge alder ei pen merittliste å vise til. Under Sommer-EYOF 2023 kom hun på 3. plass på 2000 meter hinder, hun vant NM-sølv på 3000 meter innendørs i 2025, og tok 5. plassen på 1500 meter under NM i friidrett 2025.

Med EM-gullet hun tok i august, har Andrea vist at diabetes slettes ikke er noe hinder i hinderløp:

– Da jeg fikk diagnosen, var jeg redd det ville bli vanskelig å fortsette på samme nivå, men etter hvert bestemte jeg meg for at det ikke er sykdommen som skal styre meg. Jeg vil vise at det går an å lykkes på tross av diabetes, og det gir meg faktisk ekstra motivasjon. Friidrett er noe av det kjekkeste jeg vet om – treningshverdagen, reiser i inn- og utland, og muligheten til å delta på ulike løp og mesterskap gir meg enorm glede, sier hun.

Og med motivasjon som fotfølger prestasjonene som en skrubbsulten katt, er planene framover også klinkende klare:

– Jeg ønsker å satse videre på friidrett. Utover høsten står flere terrengløp på planen – blant annet Nordisk mesterskap i november og forhåpentligvis EM i desember. Neste år er hovedmålet å ta kravet på 3000 meter hinder til EM i Birmingham. På lang sikt drømmer jeg om å etablere meg i norgestoppen og representere Norge i flere internasjonale seniormesterskap, ramser Andrea opp.

– Ikke la sykdommen stoppe deg

«På tross av diabetes» blir nesten et overflødig begrep i sportssammenheng. For Andrea er langt fra den eneste på toppnivå med diabetes type 1. Vi har tidligere skrevet om blant annet den svenske skiløperen og VM-vinneren Robin Bryntesson, hockeyproffen Joel Johansson, Sondre Golid som nylig tok NM-gull i functioal fitness, og Malin Amundsen som er fersk EM-vinner i samme gren. Internasjonalt er det i hvert fall et dusin andre idrettsutøvere med type 1 som har hevdet seg i toppsjiktet.

Her hjemme har vi også Jørgen Mjøs Nilsson, kjent fra landslaget i roing. Han dro tidligere i år i gang forskningsprosjektet Idrettsglede med type 1 diabetes, et prosjekt som skal gjøre det lettere for unge med diabetes type 1 å håndtere trening og diabetes. Dette var noe Andrea hadde sett fram til å være med på. Men som medisinstudent ved Universitet i Bergen, faktisk blant de aller yngste på sitt kull, strakk ikke tida til.

– Jeg skulle egentlig delta, men det passet dessverre ikke med studiene, så jeg måtte trekke meg. Likevel synes jeg prosjektet er utrolig viktig – det viser at det er fullt mulig å drive med idrett selv om man har diabetes type 1, og det gir både kunnskap og inspirasjon til andre i samme situasjon, poengterer Andrea.

Hun har med dette en klar oppfordring til alle som bærer på en drøm om pallplassering, selv om bukspyttkjertelen henger utenpå:

– Jeg vil si at det absolutt er mulig å satse på toppidrett selv med diabetes. Det krever kanskje litt ekstra planlegging og tilpasning, men ikke la sykdommen stoppe deg i å følge drømmene dine. Det er fullt mulig!