− For meg er det en del av livet

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− I mange år hadde jeg god kontroll uten store utfordringer. Jeg hadde faste rutiner og stabilt blodsukker. Men da mannen min døde brått og uventet høsten 2023, ble det mer krevende. Selv om jeg har klart å holde på de samme rutinene, har sorgen, stresset og den emosjonelle påkjenningen påvirket kroppen og gjort blodsukkeret mer ustabilt. Det har vært frustrerende, for det viser hvor mye det psykiske spiller inn, selv når man gjør de «riktige» tingene.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Den påvirker meg egentlig ikke psykisk i det daglige. Da jeg fikk diagnosen, kjente jeg litt på en sorg de første ukene – det var en omstilling og en påminnelse om at kroppen ikke fungerer helt som før. Etter hvert ble det en naturlig del av hverdagen, og jeg har ikke opplevd at den tærer på psyken.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg er åpen om at jeg har diabetes, men det er ikke noe jeg snakker mye om med mindre det er relevant. For meg er det en del av livet, og jeg håndterer det stille og rolig i bakgrunnen.

− Hva motiverer deg?

− Jeg er engasjert i Diabetesforbundet og sitter nå både i fylkesstyret og sentralstyret. Det gir meg mye å kunne bidra, dele erfaringer og jobbe for en sak som betyr mye for meg og mange andre. Jeg møter fine mennesker gjennom dette arbeidet, fellesskapet og støtten vi gir hverandre er en stor motivasjon i seg selv.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Diabetesen har egentlig ikke ført til store endringer i kostholdet mitt, men jeg har blitt mer bevisst på hva jeg spiser og når jeg spiser. Jeg tenker litt mer over balansen i måltidene og prøver å ta gode valg, men uten at det føles strengt eller begrensende. Det handler mest om å ha en sunn og stabil rytme i hverdagen.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg har alltid holdt på med løping og fjellturer. Etter jeg fikk diabetes, har jeg blitt enda mer aktiv. Siden 2016 har jeg gjennomført nesten 30 halvmaraton og syv maraton. Det gir mestringsfølelse og motivasjon, og viser at det er fullt mulig å være fysisk aktiv og sette seg store mål med diabetes. Ingen utfordringer med blodsukkeret under løpene, noe som gjør meg trygg på at jeg kjenner kroppen min godt og vet hvordan jeg skal håndtere sykdommen.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Mer uvitenhet enn fordommer. Grunnen til mitt engasjement i Diabetesforbundet, er å kunne bidra til økt kunnskap om diabetes og hvordan den er for den enkelte. Min erfaring er at det finnes like mange varianter av hvordan en diabetesdiagnose opptrer, som det er personer som har det.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Det beste er at jeg har blitt aktiv i Diabetesforbundet og har møtt mange fantastiske mennesker som brenner for samme sak som meg selv.

− Og det verste?

− Jeg har ikke opplevd så mye negativt, men det er litt trøttende å møte mennesker som tror de vet hvordan du skal håndtere din sykdom og som ikke respekterer at du må ta valg om å unngå f.eks. kaker til stadighet.