– Liker å snu ting på hodet

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Man får aldri ferie, det er en 24/7-jobb med planlegging. Jeg kan aldri beregne insulin på antall karbohydrater, da kroppen min responderer ganske kraftig på insulin. 10 gram karbohydrater betyr sjelden én enhet for meg.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Mer enn jeg innså i yngre alder. Den tar enormt mye plass, jeg kan fort bli sliten/utbrent av det. Men jeg liker å snu ting på hodet og si at det er jeg som er sjefen over diabetesen, ikke motsatt.                            

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg har alltid vært veldig åpen og synlig. Aldri vært redd for å prate om det, svarer gjerne på spørsmål og setter insulin/måler blodsukkeret hvor som helst når jeg trenger det.

− Hva motiverer deg?

− Et langt og sunt liv er min største motivasjon. Samtidig er min samboer en utrolig bra motivator og støtte på gode og dårlige dager. Han hjelper meg alltid med å finne styrke til å takle dette i hverdagen.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Da jeg var yngre, spiste jeg hva som helst. Men ikke store mengder, så klart. Nå fokuserer jeg mer på å spise sunt, lite karbohydrater og finner alternativer som påvirker blodsukkeret mitt bedre enn søtsaker og karbohydrater. Jeg holder meg mest til lavkarbo, da det passer best for min diabetes og min psyke.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg er så takknemlig for at jeg kom meg tilbake på turnmatta som tolvåring, etter at jeg ble diagnostisert. Jeg trente flere ganger i uken og reiste av gårde på turnturer til utlandet i flere år. Det ble aldri satt noen grenser hjemme pga. sykdommen. Jeg trener to, tre ganger i uken og går 15.000 skritt på jobb hver eneste dag, det hjelper på blodsukkeret, men må selvfølgelig følges med på avhengig av type trening. Alt påvirker forskjellig.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Det har vært noen spørsmål om jeg har spist for mye sukker som barn, eller om man ikke bare kan trene seg frisk. Dette handler om uvitenhet, og jeg innser at diabetes er en sykdom svært få kan noen ting om med mindre de kjenner noen som har det.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Ukene etter fødsel. Jeg kunne spise hva jeg ville, og jeg fikk kjenne på hvordan det er å «leve uten diabetes» i voksen alder. Jeg satt bare langtidsvirkende på morgen, også jobbet kroppen selv resten av dagen. Det ble litt smågodt med god samvittighet da.

− Og det verste?

− Graviditeten. Følelsen av at det plutselig ikke bare er meg blodsukkerverdiene påvirker, men også et annet menneske. Blodsukkeret skulle være umenneskelig lavt i ni måneder, noe som var utfordrende. Men jeg fikk god og tett oppfølging hele veien.