73 år med diabetes – og fortsatt stålkontroll

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Den stjeler tid. Til stadighet å være oppmerksom på sukkernivå, inntak av forskjellige typer mat og hva det representerer i mengde hurtigvirkende insulin. Jeg har gjennom tiden spurt både leger og sykepleier hva en brødskive eller et glass melk representerer i insulinmengde. Dette har jeg måttet måle meg til selv, og har funnet en rimelig god balanse.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− I liten grad. Å bli syk syv år gammel gjør at dette hører til hverdagens rutiner og selvfølelse.            

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg bestemte tidlig at sykdommen ikke skulle styre meg, men motsatt. Jeg har vært åpen om sykdommen når det har vært nødvendig. Jeg har regulert insulinmengde etter type arbeid, og som en lege sa på Askim sykehus for mange år tilbake: «Dette kan du bedre enn meg».

− Hva motiverer deg?

− Min sterkeste motivasjon i hele livet må ha vært at sykdommen i minst mulig grad har vært synlig for andre mennesker rundt meg. Det har selvfølgelig vært en utfordring, men har muligens lykkes. Som 80-åring ser det ikke ut til at det har «kostet meg helsa». Nyrer og syn er under kontroll og svært tilfredsstillende.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Den har i stor grad påvirket, men alt blir jo en vane. Men det skal sies at kostholdet før i tiden var langt mer sunt for meg, enn hos de friske. For øvrig er jeg glad i mat.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg har i stor grad vært i normal fysisk aktivitet, men aldri trent i type idrettsgren. Er liksom ikke skrudd sammen slik.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Fordommer i svært liten grad. Min mor var vel den som visste mest og gikk foran og fortalte andre om min sykdom, men uvitenheten da jeg var barn var selvfølgelig stor.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Det er nesten umulig å finne ord. Et sunt kosthold kan være en ting som kan kalles positivt. Fra tidlig alder å la være å spise mat eller kaker med mye sukker, kan også ses på som en svært positiv vane. Det som må fremheves, er den medisinske framgang alle disse år. Ikke minst sprøyteutvikling fra metall i 96 % sprit på 50-tallet, til dagens ferdigfylte penner.

− Og det verste?

− At en ved sterk føling er døden nær, eller i verste fall få en svekket hjerne. Å bli skremt av leger om senskader har vært vondt å leve med. En lærer jo kroppen å kjenne i slike situasjoner, og tar selvfølgelig nødvendige forholdsregler.