Idrettsungdom med type 1 hjelper forskerne med å finne svar

På programmet for 20 ungdommer i alder 16–20 år en lørdagsmorgen sent i november: 90 minutter langkjøring. Utetrening rundt Sognsvann i Oslo i grått, vått og trist vær. Etterfulgt av lunsj. Så ny treningsøkt: Sirkeltrening, styrke. Deretter middag, kveldsmat og god natt. Søndag morgen tidlig opp og klar for pyramideintervall med intervalldrag på bane. Innimellom: Flere timer med råd, tips og erfaringsdeling om trening, fysisk aktivitet og diabetes type 1.

– Jeg grudde meg til 90 minutter lavintensitetstrening utendørs. Det er uvant for en basketballspiller. Men jeg lærer mye, og det er gøy å treffe andre ungdom som har diabetes og driver med idrett, sier Viktor Skomsvold (16) fra Trondheim.

Idrett har vært hverdagen hans alltid. Viktor fikk diabetes da han var fem år, men har aldri latt sykdommen sette stopp. Han har drevet med fotball, taekwondo, håndball og svømming. Nå er det basketball som gjelder. Han trener fire til syv ganger i uka med Trondheims-klubben Sverresborg Hoops, pluss kamper.

Blodsukkeret varierer

Viktor har et closed loop-system som fungerer bra, men merker godt at blodsukkeret kan oppføre seg annerledes under intens trening eller konkurranse. Hvis han trener hard styrke eller er full av adrenalin under en kamp, kan blodsukkeret fyke i været.

– Nå har jeg lært hvorfor det er slik, og hva jeg kan gjøre. Jeg vil ikke at pumpen tilfører så mye insulin at jeg risikerer å få for lavt blodsukker. Da blir jeg slapp. En løsning kan være å koble ut pumpen, og heller la blodsukkeret være litt høyt mens jeg trener eller konkurrerer, forklarer han.

Viktor er én av 20 ungdommer som deltar i prosjektet «Idrettsglede med type 1 diabetes». Deltakerne kommer fra hele landet. I to helger har de reist til Oslo for å bo og trene på Olympiatoppen og Norges Idrettshøyskole. Der er de i godt selskap. I styrkerommet har ungdommen tilfeldig møtt hekkeløper Karsten Warholm, finansminister Jens Stoltenberg og kulestøter Marcus Thomsen. På veggene henger bilder fra stolte øyeblikk i norsk idrettshistorie og OL-helter som har trent her før.    

Diabetes og idrett

Hvordan er det å være ungdom, trene hardt og drive idrett på høyt nivå med en bukspyttkjertel som ikke produserer insulin? Det skal prosjektet forsøke å gi svar på.

Initiativtaker og tidligere landslagsroer Jørgen Mjøs Nilsson vet allerede en hel del. Han fikk diabetes type 1 som åtteåring, og har konkurrert på internasjonalt elitenivå i en knallhard utholdenhetsidrett. I dag jobber han som fysiolog på Best Helse i Oslo.  

– Den største utfordringen for idrettsutøvere med diabetes type 1 er at blodsukkeret varierer fra dag til dag, og kan være helt annerledes under konkurranser. Da jeg var utøver, følte jeg meg veldig alene, og hadde ingen jeg kunne spørre om hjelp, forteller Mjøs Nilsson.

Han måtte selv finne ut hvordan han skulle legge opp treningshverdagen, justere insulinet og håndtere konkurranser. Nå som hans egen idrettskarriere er over, vil Mjøs Nilsson gi ungdom med diabetes type 1 det han selv savnet: Kunnskap og fellesskap.

Forskningsprosjekt

Egentlig skulle han «bare» lage noen treningssamlinger hvor ungdom kunne møte andre i samme situasjon og utveksle erfaringer. Så fikk ideen sitt eget liv, og nå er forskere fra Oslo universitetssykehus og Hallands sjukhus Kungsbacka i Sverige involvert. Forskerne intervjuer deltakerne før og etter samlingene, og analyserer deres blodsukkerdata hentet fra sensor. I tillegg må deltakerne føre treningsdagbok.

Målet er å utvikle og evaluere et opplærings- og veiledningsprogram som utøvere, trenere og helsepersonell kan ha nytte av.

– Vår ambisjon er å gi ungdommen økt kunnskap om trening, kosthold og diabetes type 1, samt konkrete verktøy som kan hjelpe dem håndtere treningshverdagen, sier Mjøs Nilsson.

Lærerike treningssamlinger

Ragna Lanes (18) fra Tromsø og Mari Groven (16) fra Oslo mener begge at opplegget har vært spennende og lærerikt, sosialt og morsomt.

– Ikke minst har det vært deilig å høre piping fra alarmer som ikke er min egen, smiler Ragna.

Hun trener styrke, løper, går på ski og spiller padel, og har fått mange treningsøkter ødelagt på grunn av blodsukkeret.  

– Min utfordring er at jeg er for treig til å fylle på næring, og da blir blodsukkeret mitt for lavt. Dette har jeg lært mye om i prosjektet, forteller Ragna.

Gir råd om matinntak

Kosthold og matinntak er et av hovedtemaene på samlingene. Hva er lurt å spise før, under og etter trening? Hvor mye? Når?

– Jeg er plaget med kramper i leggene, og har lært at det kan være fordi musklene mine ikke får nok næring. Jeg må passe på å spise underveis på trening og på forestilling, sier Mari.

Hun danser mange ganger i uken, og har forestillinger jevnlig. 

Mjøs Nilsson understreker at rådene om mat og næring gjelder for alle unge idrettsutøvere, ikke bare de som har diabetes.

– Alle som driver med idrett må tenke på å spise nok og riktig. Her har faktisk ungdom med diabetes en fordel. De kan mer enn de fleste om hvordan matinntak påvirker kropp og blodsukker, sier den tidligere landslagsroeren.