35.000–40.000 i Norge kan ha LADA:

Etterlyser systematisk testing for antistoff

– Alle med nyoppdaget diabetes i voksen alder burde vært testet for antistoff (anti-GAD), med tanke på LADA. Det skjer dessverre altfor sjelden, sier professor Valdemar Grill, en av landets fremste eksperter på det som også karakteriseres som diabetes type 1,5.

Av Sven Grotdal

ALLE BØR TESTES: Professor Valdemar Grill mener alle med nyoppdaget diabetes i voksen alder bør testes for antistoff, med tanke på LADA.

Foto: Lena Knutli

Send sidens lenke til en venn

LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult) kan betegnes som en langsomtutviklende diabetes type 1. Mens det aller meste av de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen degenereres og dør i løpet av kort tid ved type 1, kan denne prosessen gå over mange år ved LADA.

Og som ved type 1: Antistoffer – som oftest anti-GAD – må være til stede for å kunne stille diagnosen LADA.

– Dette er et absolutt kriterium for en LADA-diagnose. Å måle antistoff som anti-GAD er enkelt og kan gjøres av alle fastleger. Jeg er overbevist om at å få konstatert en eventuell LADA tidlig, er til stor nytte for pasienten, sier Grill.

Han trekker fram spesielt to faktorer for god mestring av sykdommen:

  • Den mentale biten rundt skyldfølelse og skam for det som feilaktig oppfattes som en dårlig regulert diabetes type 2 (slik Synnøve Eide Dahl forteller om, red.anm.).
  • Tidlig bruk av insulin, både for å holde blodsukkeret bedre i sjakk, men også fordi insulininjeksjoner gir betacellene hvile og derfor – hypotetisk – kan forsinke ødeleggelsen av dem. Denne hypotesen testes i en behandlingsstudie.

Forskningsresultater i høst?

– Vi har altså et forskningsprosjekt på dette gående i flere år, der nettopp den gode effekten av hvile for betacellene er hypotesen vi jobber ut fra. Vi har slitt med å få nok pasienter til denne studien. En av flere årsaker er at få leger har målt antistoff, som anti-GAD, hos voksne pasienter med nyoppdaget diabetes, både her i Norge og i Sverige. Men nå håper vi å kunne framlegge de første resultatene av BALAD (Behandling Av LADA,) som denne studien heter, på EASD i Lisboa i september, sier Grill.

Den Trondheim-baserte professoren nøler med å tallfeste antall personer i Norge med LADA, men mye tyder på at tallet er høyere enn for diabetes type 1.

Både Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og flere internasjonale studier har dokumentert antistoffer hos rundt ti prosent av alle med fenotypisk diabetes type 2 (som framstår som type 2 diabetes, red.anm.).

Med rundt 250.000 med type 2-diagnose og minst halvparten så mange udiagnostiserte, kan det da være snakk om noe i størrelsesorden 35.000–40.000 nordmenn med LADA.

Til sammenligning har rundt 28.000 diabetes type 1.

Les også: Fornøyd med endelig å ha fått LADA-diagnosen

Færre uoppdaget

Professor Kåre I. Birkeland, som blant annet er leder for Diabetesforbundets medisinske fagråd, opererte med det samme cirkatallet overfor ABC Nyheter i fjor høst. Men han tror andelen med uoppdaget LADA er mindre enn for diabetes type 2:

– Det er langt fra alle som vil få så uttalt høyt blodsukker at de får veldig mye plager av det, så man kan nok ha LADA-diagnosen i mange år uten å oppdage det. Men fordi sykdommen gjerne utvikler seg litt raskere enn diabetes type 2, er det nok færre med uoppdaget LADA, sa han til ABC Nyheter.

Tidlig diagnose

Valdemar Grill understreker uansett viktigheten av å være tidligst mulig på plass med en LADA-diagnose.

– Måler vi anti-GAD hos de fleste pasientene med fenotypisk diabetes type 2, kan de pasientene som har positivt utslag på antistoffer, følges mer nøye opp enn ellers for tegn på behov for insulinbehandling. Får du inn en overvektig pasient i 50-årene med diabetes, er det lett å automatisk lande på en type 2-diagnose. Men det er viktig å være klar over at overvekt ikke utelukker LADA, understreker han.

Diabetes type 1,5 brukes lite som begrep i Norge, men i blant annet Danmark og England er denne betegnelsen på LADA godt innarbeidet.