Norsk diabetesforskning minst i Norden

Norsk diabetesforskning er klart svakest i Norden, viser en rask gjennomgang av viktige publikasjoner og priser. Det bør tas et krafttak, mener professor Kåre I. Birkeland.

Av Sven Grotdal

Send sidens lenke til en venn

KRAFTTAK: Kåre Birkeland etterlyser et krafttak for å få norsk diabetesforskning mer opp og fram.

Birkeland er leder for Diabetesforbundets medisinske fagråd, og i siste fagrådsmøte presenterte han en rapport om forskningsproduksjonen i Norge, Sverige Danmark og Finland.

Han understreket at gjennomgangen baserer seg på bare få, men objektive kriterier, og at metodikken er enkel. Men konklusjonen er like fullt nedslående: Selv om det har vært tendens til bedring de siste seks årene – og en dobling av antallet internasjonale publikasjoner – er Norge fortsatt sist i Norden.

– Ja, vi henger etter de andre nordiske landene når det gjelder omfanget av diabetesforskning, konstaterer Birkeland.

 

Databasesøk

Veldig mye av den forskningen som publiseres engelskspråklig, ligger i den medisinske databasen PubMed.

Gjøres det et systematisk søk her med kombinasjoner av ordene Norway og diabetes for årene 2011–2016, kommer det fram en klar utvikling i treffene (på forfattertilknytning, emneord og/eller tittel): Fra 93 publikasjoner fra Norge i 2011 til 203 publikasjoner i 2015, en dobling på få år. Gledelig, mener Birkeland.

Men: I 2011 publiserte Danmark mest av de nordiske landene, med rundt 300 publikasjoner. I 2016 topper Sverige med flere enn 600. Også disse landene har doblet på få år.

Fordi Sverige har rundt dobbelt så mange innbyggere som de andre nordiske landene, er det relevant å justere tallene for størrelsen. Da er konklusjonen klar: Danmark er det helt dominerende mest aktivt publiserende landet innen diabetesforskning i Norden.

 

Dansk dominans

Danmarks dominans kommer også fram i en oversikt over hvordan betydningsfulle forskningspriser har fordelt seg.

Fire priser deles regelmessig ut av EASD (European Association for the Study of Diabetes), som i år hadde sin årlige konferanse i Lisboa.: Claude Bernard Lecture, Camillo Golgi Prize, Albert Renold Prize og Minkowski prize.  Bare én gang har en av disse gått til en norsk forsker, Kristian F. Hanssen, som i dag er seniorprofessor ved Oslo Universitetssykehus.

Fordelingen er slik for de fire EASD-prisene samlet:

  • Danmark 16
  • Sverige 8
  • Finland 7
  • Norge 1

 

Ingen til Norge

Også de norske «Anders Jahres medisinske priser» viser samme tendens. Med en litt vid definisjon av diabetesforskning har disse – én hovedpris til en seniorforsker og to mindre priser til yngre forskere hvert år – gått til diabetesforskere seks ganger siden 1990. Tre av dem har gått til Sverige, to til Danmark, én til Finland og ingen til Norge.

– At Danmark er såpass mye større enn oss andre, har nok sammenheng med at Novo Nordisk holder til her. De er en viktig bidragsyter til diabetesforskning, sier Kåre I. Birkeland, som dermed berører den viktigste grunnen til forskjellene: Finansiering.