Den internasjonale fothelsedagen:

Slik tar du vare på føttene dine når du har diabetes

Diabetes øker risikoen for både nerveskade (nevropati) og nedsatt blodsirkulasjon (ischemi) i beina. Disse komplikasjonene kommer som oftest etter flere år med høyt sukkernivå i blodet.

Av Julie Brundtland Løvseth

Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

I dag, tirsdag 8. oktober er det den Internasjonale Fothelsedagen. Fotterapeutforbundet forklarer at 8. oktober er valgt fordi tallet 8 kan skrives som en fot som direkte visualiserer intensjonen til dagens budskap.

Målet med Fothelsedagen  er å fremheve viktigheten av å ta vare på føttene. Denne dagen oppfordrer fotterapeuter folk til å gå til regelmessig kontroll av føttene. For mennesker med diabetes er fotterapi et viktig forebyggende redskap for å unngå fotsår og i verste fall amputasjon. 

Diabetesforbundet jobber med politikere og Fotterapiforbundet om å få en bedre ordning for omsorg av føttene til personer med diabetes. Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot mener at organisering og finansiering er nøkkelord for å løse denne utfordringen.

- En løsning kan være flere kommunalt ansatte fotterapeuter på sykehjem og eldrehjem. En mulighet er fotterapeuter som jobber to dager i kommunen og resten i privat praksis, sier Allgot.

Det er i dag rundt 20.000-30.000 diabetespasienter i Norge med fotsår. Årsaken bak rundt halvparten av de årlig 500 amputasjonene er dårlig forebygging, da 4 av 5 pasienter ikke får bena sine sjekket av legen. Time hos fotterapeut er ikke dekket av det offentlige.

 

Årsak og symptomer til diabetisk fotsår

Diabetisk fotsår skyldes hovedsaklig to komplikasjoner av diabetes; Nevropati og arterisklerose (åreforkalkning). Høyt sukkernivå i blodet over tid ødelegger nervene i føttene. Nevropati i føttene kan være der uten at du legger merke til det, og der er vanligste årsak til at fotsår oppstår. Arteriosklerose innebærer forandringer i blodkarene, med innsnevringer som gir nedsatt sirkulasjon. Dermed får vevet mindre oksygen og næringsstoffer, noe som reduserer kroppens evne til å reparere sår. I tillegg er det høye blodsukkeret med på å øke infeksjonsrisikoen. 

Berøringssansen vil være nedsatt, og stikk eller trykk merkes ikke så godt som før. Det blir også vanskeligere å kjenne forskjell på varme og kalde ting. Andre symptomer kan være brennende verking, nummenhet i føttene, eller en følelse av å gå på puter. Ischemi kjennetegnes med smerte i leggene når du går, på grunn av nedsatt blodsirkulasjon. Smertene forsvinner når du stopper opp eller er i ro. Du kan også få sår som har vanskelig for å gro på føttene. God blodsukkerregulering forebygger diabetes fotsår.


Ta godt vare på fothelsen din

Undersøk føttene dine hver dag og rapportér eventuelle problemer straks. Sjekk føttene under godt lys, og se etter skader og endringer i huden. Bruk et speil for å se hele foten. Det er viktig at føttene blir undersøkt regelmessig av en fotterapeut, diabetessykepleier eller lege. Minst en gang i året skal legen undersøke føttene dine (ved for eksempel årskontroll). Undersøkelsen bør da bestå av:

  • Spørsmål om nevropati (prikking/stikking, smerter).
  • Inspeksjon (hard hud, sår, feilstilling, hudproblemer).
  • Vurdering av fotpuls.
  • Vurdering av følelse i beina ved hjelp av monofilament. Et monofilament brukes av helsepersonell for å undersøke følsomhet under føttene på personer med diabetes. Kjenner du dette, har du nok følelse til å kjenne ujevnheter etc., slik at du unngår trykk som kan gi sår.

I tillegg til å avdekke sår etc. som skal behandles, brukes undersøkelsen til å gradere risiko:

  • Lav risiko
    Normal undersøkelse. Ingen restriksjoner. Følges opp årlig.
  • Moderat risiko
    Én risikofaktor. Grundig opplæring i fotvern, eksempelvis såler og fotsenger eller fjerning av hard hud. Kontrolleres hver 3.-6. måned, gjerne i samarbeid med fotterapeut.
  • Høy risiko
    To risikofaktorer. Tidligere sår eller amputasjon, nevropati eller nedsatt sirkulasjon. Lik oppfølging som ved moderat risiko.
  • Påvist fotkomplikasjon
    Henvisning til spesialisthelsetjenesten (fotteam). Bør henvises som øyeblikkelig hjelp ved alvorlig infeksjon eller sterkt nedsatt sirkulasjon.

Ved kroniske og infiserte diabetiske fotsår kan Hyperbar oksygenbehandling være aktuelt.

De første tegnene på infeksjon kan være forhøyet hudtemperatur, fargeforandringer og hevelser.
Se også etter hard hud, sprekker i huden, blemmer, små sår eller sopp mellom tærne, nedgrodde negler og liktorn. Smerter og ømhet i føttene viser at nervene er intakt. Ikke bruk kniv, saks eller barberblad på liktorner eller fortykket hud. Vær forsiktig med negleklipp. Ikke bruk liktornmidler, vortemiddel eller etsende salver. Oppdager du sår eller fotsopp, oppsøk lege. Sår må ikke bagatelliseres!

Vask føttene ofte, gjerne hver dag. Bruk lunkent vann og en mild, nøytral såpe. Bruk ikke grønnsåpe, som myker opp føttene for mye. Ikke gni eller masser føttene tørre med håndkledet, det kan skade huden. Tørk godt mellom tærne. Fuktig hud mellom tærne kan lett bli utgangspunkt for betennelse. Smør føttene med fet fotpleiekrem, men ikke mellom tærne. Skift sokker ofte, helst daglig. Ikke bruk fotbad ved sår i føttene.

Bruk gode og store nok sko. Ikke gå barbeint eller i sokkelesten. Kjenn etter om det er småstein eller andre uregelmessigheter i skoene før de tas på.

Mosjoner regelmessig, og gjør fotøvelser for å styrke muskulaturen og bedre blodsirkulasjonen.

Å stumpe røyken er også viktig.

Ortopedisk fottøy

Ortopedisk fottøy er spesiallaget, slik at de skal avhjelpe funksjonsforstyrrelser i fot- og ankelregionen, for eksempel fottøy for personer med diabetes. For ortopedisk fottøy og fotsenger er det innført egenbetaling, og slike utgifter kan ikke føres på kvitteringskort for egenandeler. Spesialistlege sender søknadskjema til NAV.

Fotøvelser
Fotøvelser øker blodsirkulasjonen, forbedrer bevegelsesevnen og styrker musklene i føtter og ankler. Dette kan forebygge fotproblemer og smerter i føttene. Eksempler på fotøvelser finner du på scholl-norge.no.