Statsbudsjettet 2020:

9,2 millioner til Diabetesforbundet over statsbudsjettet

Forbundet får videreført midler til drift av tjenester. I tillegg får Nasjonal diabetesplan 4 millioner til å gjennomføre tiltak i helsetjenesten.

Av Julie Brundtland Løvseth

På tinget: Forbundsleder Sverre Ur og generalsekretær Bjørnar Allgot er tilstede på Stortinget når Statsbudsjettet blir lagt frem.

Foto: Erik M. Sundt

Send sidens lenke til en venn

At det offentlige og den frivillige sektor samarbeider, gjør at Diabetesforbundet kan levere tjenester som kommer til nytte for alle som trenger kunnskap og kompetanse om diabetes.

De videreførte midlene som Diabetesforbundet får over statsbudsjettet går til drift av Diabeteslinjen, motivasjonsgrupper og Diabetesforbundets informasjonsarbeid rettet mot innvandrere.


Også videreføring av midler til Nasjonal diabetesplan

Diabetesforbundet fikk i tillegg gjennom sitt innspill om å videreføre 4 millioner kroner som går til Nasjonal diabetesplan.

─ Det er veldig positivt at regjeringen viderefører 4 millioner til diabetesplanen, og ikke kun bevilger 2 millioner slik de foreslo i fjorårets budsjett. Å sikre penger til gjennomføringen av planen er noe vi har jobbet iherdig med, sier generalsekretær Bjørnar Allgot.

Nasjonal diabetesplan ble lagt fram i slutten av 2017 og gjelder frem til 2021. Planen beskriver en rekke mål og tiltak som skal iverksettes i denne perioden. Den overordnede målsettingen med diabetesplanen er å forbedre helse- og omsorgstjenestens arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes.

Slik er ordlyden fra statsbudsjettet:

De fleste av de pågående aktivitetene og tiltakene i 2019 forventes videreført i 2020, enten for sluttføring eller som implementering og/eller evaluering. Det foreslås at bevilgningen på 4 mill. kroner til dette arbeidet i 2019, blir videreført i 2020.


Ingen endring i særfradragsordningen

I sitt innspill til Finansdepartementet ber Diabetesforbundet regjeringen om å utrede andre måter å skjerme for store sykdomsutgifter som faller utenfor dagens støtteordninger.

Særfradraget ga personer med diabetes en kompensasjon for utgifter som følge av sykdommen og som ikke ble dekket av andre støtteordninger.

I statsbudsjettet har regjeringen ingen endringer i særfradragsordningen:

Det kan etter visse kriterier gis et særfradrag for store sykdomsutgifter når årlige dokumenterte utgifter utgjør minst 9 180 kroner og gjelder varig sykdom eller svakhet hos skattyteren eller noen han eller hun forsørger. Fra og med 2013 gis det fradrag for 67 pst. av fradragsberettigede kostnader.