Innspill til Koronakommisjonen:

− Ved neste pandemi må myndighetene være bedre forberedt

Koronapandemien har gjort det klart at den nasjonale kriseberedskapen må bli bedre. Diabetesforbundet mener det viktigste er å sørge for en raskere og mer målrettet informasjon fra myndighetene til risikogrupper, nasjonal produksjon av livsnødvendige medisiner og bedre informasjon til minoritetsbefolkningen.

Av Silje Herbro Landsverk

GRANSKES: Koronakommisjonen skal granske myndighetens håndtering av koronapandemien i Norge

Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

− Lenge før koronapandemien rammet Norge fikk vi henvendelser fra bekymrede medlemmer. De leste nyheter fra Kina og lurte på hvordan de skulle forholde seg hvis viruset kom til Norge. Ofte hadde vi ikke svar å gi dem fordi informasjonen fra myndighetene kom for sent, fortalte kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet, Turid Gjerde Spilling under en høring i Koronakommisjonen.


Koronakommisjonen skal granske myndighetenes håndtering av koronapandemien. Diabetesforbundet var invitert for å dele erfaringer og komme med forslag til forbedringer, og trakk fram følgende tre hovedpunkter:

Her finner du svar om diabetes og koronavirus

Involver risikogrupper i beredskapsplanene

Diabetes har vist seg å være en risikofaktor ved flere pandemier. Internasjonal statistikk viser at en tredjedel av alle som har blitt alvorlig syke eller mistet livet på grunn av koronaviruset, også har hatt diabetes.

Nå vet vi at risikoen også påvirkes av andre faktorer, som for eksempel alder og type diabetes Diabetesforbundet mener likevel det er viktig at risikogrupper er definert i planer for risikohåndtering og beredskap. Slik vet vi hvem som først skal kobles på og hvem som skal prioriteres ved en eventuell vaksine.

− Starten av en pandemi vil alltid være kaotisk og full av usikkerhet. Vi savnet likevel informasjon spesielt rettet mot personer i risikogrupper. Vi hadde også ønsket oss en enda tettere dialog med myndighetene helt fra starten. Det bør etableres en linje for krisekommunikasjon mellom myndigheter og organisasjoner som representerer risikogrupper, som for eksempel diabetes. Og denne må være på plass før en pandemi treffer, utdyper Spilling til Diabetes.no.

FORBEDRINGSPUNKTER: Mye har fungert bra under koronakrisen. Men mange med diabetes kunne vært spart for mye usikkerhet og frykt dersom informasjonen fra myndighetene var raskere og bedre, sier kommunikasjonsjef Turid Gjerde Spilling.

Foto: Erik M. Sundt

Vi trenger en nasjonal legemiddelproduksjon

Koronapandemien gjorde det også tydelig at vi i Norge er sårbare når det kommer til legemiddelforsyning. Mange med diabetes ble engstelige for at det skulle gå tomt for insulin og annen medisin og tok derfor ut mer medisin enn vanlig. Dette skapte utfordringer med distribusjonen og det ble innført rasjonering på utlevering.

− I Norge er vi avhengige av å importere medisiner og legemidler fra andre land. Ofte er det lange forsynsyningslinjer som kan bli sårbare under kriser. Så langt i koronapandemien har det gått greit. Vi må likevel ha beredskapsproduksjon av insulin i Norge for å sikre oss for den dagen det ikke gjør det. Dette var noe vi la vekt på under høringen, forteller Spilling.


Vi må samle kompetansen for å nå minoriteter

En del etniske minoriteter viste seg å være ekstra utsatt for koronaviruset. Blant en del minoriteter er det også overrepresentasjon av diabetes type 2. Kommunikasjonssjefen sier at Diabetesforbundet har mye erfaring med å nå ut til disse gruppene, men at myndighetene også her var for sent ute med målrettet informasjon.

− Mange i disse gruppene leser ikke VG eller ser ikke på Dagsrevyen. Å nå fram og gjøre seg forstått krever god innsikt og gode relasjoner. Ekspertisen som jobber mot minoriteter må samles på forhånd. Vi må ha vi et nettverk på plass som kan brukes til å spre informasjon når krisene inntreffer, sier hun.

Mye frykt og usikkerhet kunne vært unngått

Oppsummert mener hun at mye har fungert bra under koronapandemien.

− Både smitte- og dødstall tyder på at myndighetene har gjort mye riktig, og at nordmenn har vært flinke til å forholde seg til de rådene som har blitt gitt. Helsevesenet fortjener også en stor takk for den innsatsen de har lagt ned. Likevel er det mange med diabetes som kanskje kunne vært spart for mye frykt og usikkerhet dersom de nevnte punktene hadde vært enda bedre. Ved neste pandemi må myndighetene være bedre forberedt, mener Spilling.

Koronakommisjonen skal levere arbeidet sitt innen utgangen av mars 2021. Kommisjonen skal komme med forslag til tiltak for å få en bedre beredskap og krisehåndtering i fremtiden. Behovet for beredskapslagre av medisiner, smittevernutstyr og medisinskteknisk utstyr, samt tilgang på personellressurser skal vurderes særskilt. Les mer om Koronakommisjonen her.