LADA (Latent Autoimmune Diabetes of Adults)

LADA er en langsomt utviklende diabetes type 1 som kan bruke år på utvikle seg. I starten forveksles den lett med diabetes type 2.

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

De fleste personer med diabetes klassifiseres i dag med diabetes type 1 eller diabetes type 2. Det er autoimmune årsaker til diabetes type 1 og ikke-autoimmune årsaker til diabetes type 2. Med autoimmunitet menes at kroppens immunforsvar angriper egne celler og organer.

I de senere år har det vist seg at mange som tidligere hadde fått diagnosen diabetes type 2 (opp til 10 %), har de samme antistoffene mot de insulinproduserende betacellene som også personer med diabetes type 1 har. Sykdommen deres ligner både diabetes type 1 og type 2, og den blir altså kalt LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult). På norsk kan LADA oversettes til skjult autoimmun voksendiabetes.

For at diabetes kan klassifiseres som LADA, gjelder også at personen ikke har behov for insulinbehandling i begynnelsen (altså ikke som de med «klassisk» diabetes type 1), og heller ikke i en periode på i hvert fall tre måneder, oftest lenger. De som får LADA behøver altså ikke ut fra en klinisk vurdering å begynne med insulinbehandling før lang tid etter at diabetesen er blitt oppdaget. Men studier viser at de som får LADA oftest utvikler behovet for insulin flere år tidligere enn de med diabetes type 2.

Symptomer

Symptomene på LADA skiller seg ikke fra ubehandlet diabetes type 2. Som ved type 2 diabetes kan det hos en del mangle klare symptomer, og diabetes oppdages da ved en helsesjekk. Hos andre oppdages diabetes ut fra kjente diabetesrelaterte symptomer som tørste, hyppig vannlating og vektnedgang.

Behandling

Hvordan LADA skal behandles på beste måte, er stadig til diskusjon. Tidligere er LADA blitt behandlet etter de samme prinsippene som diabetes type 2. De fleste kan starte med å legge om levevanene, og effekten av dette vurderes. Et kosthold med lavt innhold av raske karbohydrater, vektreduksjon ved overvekt og økt fysisk aktivitet vil ofte føre til betydelig fall i blodsukkernivået.

Metformin (som ved diabetes type 2) er sannsynligvis den beste medisinen å begynne med. Hva som i tillegg kan være beste behandling for å bedre egen insulinproduksjonen (som svekkes hurtigere hos LADA enn hos diabetes type 2), er så langt ikke avklart.

Studie

Nå foregår det en norsk behandlingsstudie, nylig utvidet til Sverige og Danmark, som har fått navnet BALAD (BehandlingAvLADa).

Da får personer med LADA, i tillegg til metformin, enten insulin eller en annen tablett (Sitagliptin, Januvia). Målet er å finne ut om tidlig insulinbehandling (i motsetnings til når slik behandling absolutt trenges), er den gunstigste måten å bevare egen insulinproduksjon og gi god blodsukkerkontroll hos personer med LADA. Rekruttering til studien er fortsatt i gang i Norge. For nærmere informasjon kan man ta kontakt pr. telefon 72 82 51 88 eller via e-post: valdemar.grill@ntnu.no