Spørsmål om insulindosering
Du spiser et ekstra stort kveldsmåltid i festlig lag, vanlig karbomengde, men ekstra protein og fett, altså kaloririk. Må du da øke insulindosen dagen etter, og evt hvorfor? Vektøkning på sikt?
Svar:
Det å spise et måltid som i tillegg til karbohydrater også inneholder mye fett og proteiner vil for de fleste med diabetes føre til høyere blodsukker over lengre tid enn det som er vanlig (ca 2 timer). Det vil selvsagt være individuelt hvor lenge denne «blodsukkertoppen» vil vare, men uansett så vil den nok mest sannsynlig være over dagen etter.
Insulinpumpebrukere har en mulighet til å sette en «forlenget bolus» til et slikt måltid. Dette betyr at måltidsinsulinet gis over lengre tid enn en vanlig bolus som settes med en gang. Dette kan gjøre det enklere å stoppe blodsukkertoppen. Her vil det være erfaringer og prøve/feile som blir «oppskriften» i forhold til maten.
Årsaken til vektøkning er at inntaket av kalorier er større enn forbruket uavhengig av sammensetningen av måltidet.
Gry Lillejordet
Diabetessykepleier og veileder Diabeteslinjen
Spørsmål om seksuell dysfunksjon hos kvinner
Kan kvinner få «kvinnelig impotens» som følge av diabetes på lik linje med menn? Hva med tørre slimhinner?
Svar:
Det er et vanskelig spørsmål å besvare delvis fordi det ikke er gjort så mye forskning om emnet. Men hvis vi holder oss til diabetes type 1 ser det ikke ut til at yngre kvinner med diabetes skiller seg fra sine medsøstre uten diabetes. Men godt voksne kvinner med lang diabetesvarighet synes å ha mer seksuell dysfunksjon enn sine medsøstre målt ved et spørreskjema. Det gjelder særlig de som har komplikasjoner. Det ser også ut til at de med depressive symptomer har mer plager av denne art. Det ser også ut til at de kvinnene som ikke lenger har menstruasjon har mer plager. Dette gjelder både for de med eller uten diabetes type 1, men sykdommen kanskje øker plagene?
Når det gjelder tørre slimhinner, er det vanlig hos både de med og uten diabetes type 1 etter menopausen. Østrogenkrem i skjeden kan avhjelpe dette hos mange.
Kristian Folkvord Hanssen
Professor dr. med.
Spørsmål om prevensjon og blodsukker
Har ulike prevensjonsmidler som p-pille, spiral, p-stav etc påvirkning på blodsukkeret?
Svar:
P-piller kan øke blodsukkeret, men ganske lite og de fleste merker ingen forskjell, spiral synes ikke å påvirke blodsukkeret.
Kristian Folkvord Hanssen
Professor dr. med.
Spørsmål om ADHD og type 1
Vet man hvor mange barn / ungdom der er som har ADHD i tillegg? Kan psykologiske reaksjoner ved å ha diabetes type 1 forveksles med ADHD-symptomer eller lignende?
Svar:
Det ser ikke ut til at ADHD er vanligere ved diabetes type 1 enn hos andre. Jeg ville tro at symptomene ved ADHD vanligvis er nokså ulike de ved diabetes type 1 (som oftest ikke har symptomer i det hele tatt). Ved sterk føling ved diabetes type 1 kan en virke forvirret og ha nedsatt bevissthet, men skiller seg vanligvis fra ADHD.
Kristian Folkvord Hanssen
Professor dr. med.
Spørsmål om stress og blodsukker
Er det forskjell på psykisk og fysisk stress i forhold til blodsukker? Er alltid adrenalin «The bad guy»?
Svar:
Fysisk stress, hvis du mener mosjon fører det vanligvis til lavere blodsukker. Psykisk stress kan ha ulik virkning på blodsukkeret, hos de fleste vil det føre til økt blodsukker som utløses delvis av adrenalin og også av andre hormoner. Hos noen fører psykisk stress til lavt blodsukker og skyldes da ikke adrenalin.
Kristian Folkvord Hanssen
Professor dr. med.
Spørsmål om alkohol og føling
Gode tips i forhold til alkohol på fest – unngå føling?
Svar:
Erfaring og blodsukkermålinger er viktig.
Alkohol reduserer blodsukkeret. For insulinbrukere anbefales det derfor å vurdere å redusere insulindosen(e) i fm med alkoholinntak. Det må imidlertid vurderes i forhold til karbohydratinnhold/sukker i alkoholen som drikkes. Spis ev. også litt ekstra før du legger deg. Bedre å legge seg litt høyt i blodsukkeret før sengetid, f.eks. 14.
Nina Rye
Veileder Diabeteslinjen
Spørsmål om tilleggssykdom
Er du mer utsatt for psykiske problemer, mageproblematikk og muskelsykdommer ved diabetes?
Svar:
Ja, diabetes kan gi tilleggsutfordringer både psykisk og fysisk.
Som John Haug sier: «Det har vært vanlig å se på de psykologiske aspekter ved diabetes som negative følgetilstander ved sykdommen. Utrygghet og usikkerhet, nedstemthet og redusert livskvalitet har ofte vært trukket fram, og hvis man sliter med vonde og vanskelige tanker og følelser i forbindelse med at man har diabetes, så trenger man hjelp, støtte og omsorg. Men den beste hjelpen er antakelig at man blir bedre i stand til å bruke egne evner og ressurser til beste for seg selv.»
Tilstander i fordøyelseskanalen forårsaket av diabetes kan være gastroparese, intestinal enteropati og ikke-alkoholisk fettleversykdom.
Kronisk kompartment, høyt trykk i benmuskulaturen, kan være en komplikasjon ved diabetes.
Nina Rye
Veileder Diabeteslinjen
Spørsmål om transplantasjon
Hva er kriteriene for å få en ny bukspyttkjertel?
Svar:
Det er dessverre meget få bukspyttkjertler tilgjengelig for transplantasjon i Norge, så derfor er kriteriene virkelig strenge.
En gruppe som kan få tilbud er de som har nyresvikt p.g.a. langvarig diabetes type 1 og skal ha ny nyre og får tilbud om bukspyttkjerteltransplantasjon i tillegg. Det foregår også øycelletransplantasjon hvor en transplanterer bare de cellene som lager insulin. De som har fått slik transplantasjon har hatt mange alvorlige følinger med bevisstløshet gjerne sammen med manglende evne til å oppdage sine følinger.
Kristian Folkvord Hanssen
Professor dr. med.
Spørsmål om tarmbakterier og type 2
Hvordan er sammenhengen mellom antibiotikabruk under graviditet / ung alder og utradering av enkelte tarmbakterier og type 2?
Svar:
Det er fremdeles helt usikkert om det er en årsakssammenheng mellom tarmbakterier og diabetes type 2, men det pågår mye spennende forskning på området.
Kristian Folkvord Hanssen
Professor dr. med.
Spørsmål om frokost
Må jeg spise frokost?
Svar:
Det er kanskje ikke så lurt å droppe frokosten, ettersom frokost ser ut til å bedre insulinsensitivitet og føre til en mer fysisk aktiv morgen, ifølge engelske forskere.
Spørsmål om komplikasjoner, insulin og barn med diabetes
Hvor stor er egentlig risikoen for komplikasjoner i dag?
Kan type 1 bruke Jardiance?
Når kan foreldre begynne å øve på løsrive / ta ansvar for sin egen sykdom?
Det er kommet nye insulintyper siste tiden. Er det bedre enn NovoRapid, Lantus etc?
Svar:
Det er veldig vanskelig å si hvor stor risikoen for komplikasjoner er da det er store individuelle forskjeller. Samtidig vet vi at dagens medisiner og hjelpemidler gir personer med diabetes muligheten til å leve et godt og langt liv uten komplikasjoner. Men uansett så vil høyt blodsukker over tid/store blodsukkersvingninger øke risikoen for komplikasjoner.
Jardiance er først og fremst forbeholdt personer med diabetes type 2. Men det foregår studier hvor det ses på om Jardiance kan være aktuelt å gis til personer med diabetes type 1 også. Du kan lese mer i vår artikkel Type 2-medisin bra for type 1-ere
Det vil være stor variasjon i når løsrivelse/ansvar for egen sykdom kan gis til barna da de utvikles forskjellig. Her må det brukes skjønn og sunn fornuft. Men det å ta med barna i behandlingen og la de få prøve selv helt fra de er små er viktig. Dette vil gi de mulighet til å få bedre forståelse for sin egen sykdom og utstyr.
Alle insulintyper som er på det norske markedet er like bra, men virkningskurvene er noe forskjellige. Så her vil valget av insulin være individuelt ut ifra behovet til den enkelte. Klikk her for mer info om insulin.
Gry Lillejordet
Diabetessykepleier og veileder Diabeteslinjen
Spørsmål om diabetes type 2
Er ikke diabetes type 2 den «snille diabetesen"?
Svar:
Diabetes type 2 er ingen «snill diabetes». Går du lenge med sykdommen før den blir påvist kan det noen ganger gå så langt at diabetes type 2 blir oppdaget først ved innleggelse for hjerteinfarkt, ved begynnende nyresvikt eller ved redusert syn som følge av skade på øynene. Klikk her for å lese mer om komplikasjoner ved høyt blodsukker.
På en annen side mener noen at diabetes type 2 kan oppleves som enklere å behandle. Derav uttrykket «snill diabetes».
Dette kommer nok av at det mange ganger ikke er nødvendig med medisiner/insulin med en gang, men endringer av levevaner. Så kan det diskuteres hvor enkelt det er å endre godt innarbeidede levevaner.
Gry Lillejordet
Diabetessykepleier og veileder Diabeteslinjen
Spørsmål om ustabilt blodsukker
Er det farlig å ha ustabilt blodsukker? Høyt – lavt/store svingninger og ha HbA1c som ligger på 7?
Det å ha ustabilt blodsukker med mye og store blodsukkersvingninger er en ekstra belastning for kroppen, derfor er det ikke å anbefale. Hba1c på 7% er fint, men hvis det innebærer at man har mye svingninger i blodsukkeret så er ekspertene enige i at det da er bedre å heller ligge litt høyere i Hba1c for å unngå disse svingningene.
Les mer i vår artikkel om Hba1c - verktøy og hjelpemiddel
Gry Lillejordet
Diabetessykepleier og veileder Diabeteslinjen
Spørsmål om føling og trening:
Jeg har type 2 diabetes. Etter et normalt måltid kan jeg få blodsukkerfall og føling når jeg starter fysisk aktivitet. Helt uforutsigbart når det skjer. Finnes det en forklaring på dette?
Svar:
Insulinbehovet (blodsukkeret) påvirkes av flere ting og det er heller ikke alltid man kan gi klare svar på hvorfor blodsukkeret oppfører seg «uventet»:
Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye blodsukkeret vil øke når du spiser ulike matvarer, og når blodsukkeret vil flate ut/gå ned. Foruten effekten av den enkelte matvare og matrett, vil den blodsukkerstigende effekten av et måltid også avhenge av faktorer som varierer fra individ til individ, og fra dag til dag; hvor fort magesekken tømmer seg, hvor godt du reagerer på ev. insulin, hvilke medisiner eller typer insulin du bruker, aktivitet og psykiske faktorer i tiden før og etter måltidet.
Faktorer knyttet til maten:
- Mengde karbohydrater
- Type karbohydrater (spesielt innholdet av fiber)
- Fett- og proteininnhold i maten
- Struktur og partikkelstørrelse på maten (jo grovere og mer uraffinert, desto bedre)
- Tilberedning (kokt, rått, findelt/moset, grad av «oppsvulming»)
- Flytende eller fast
Faktorer knyttet til personen som spiser maten:
- Magesekktømming
- Insulinresistens
- Type behandling (type insulin og/eller tabletter)
- Fysisk aktivitet før og etter måltidet
- Psykologiske faktorer (depresjon, stress, forelskelse, sinne) kan gi både lavere og høyere blodsukker
- Infeksjon og feber gir høyere blodsukkerverdier
For å teste matens effekt på blodsukkeret:
- Mål blodsukkeret rett før måltidet (skal da helst være 4-7 mmol/l) og ca. 2 timer etter at du startet å spise.
- Stiger blodsukkeret mer enn 3 måleenheter og ligger over 10 mmol/l ca. 2 timer etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammensetning og/eller øke insulin/tablettdosen.
- Hvis blodsukkeret ligger <10 kan du trygt spise samme type og mengde mat igjen ved senere anledninger.
Hentet i Diabeteslinjens arkiv
Spørsmål om arvlighet:
Jeg fikk type 1-diabetes som 15-åring, er nå 60. Ingen i min familie på begge side har hatt verken type 1 eller type 2. Har aldri hørt om noen. Heller ingen andre i dag. Har 4 barn og 4 barnebarn. Hvorfor fikk jeg det? Og hva er sjansen for etterkommere? Kona har en bror med en datter med type 1. Ellers ingen i denne familien.
Svar:
Diabetes type 1 er i liten grad arvelig, i motsetning til diabetes type 2. Grunnen til at mange med diabetes ikke har noen i nær familie med sykdommen skyldes at disse sykdommene arvemessig er komplekse. Det er ikke ett enkelt arveanlegg som alene avgjør om du får diabetes. Derimot er det en lang rekke arveanlegg (gener) som sammen med andre faktorer bestemmer om du utvikler diabetes.
«Dersom man har en mor, far, søster eller bror med diabetes type 1, er ens egen livsrisiko for sykdommen mellom 5 og 10 %. Mennesker som har en mor eller far, søster eller bror med diabetes type 2, har 40 % sjanse til selv å utvikle sykdommen dersom de er fysisk inaktive og utvikler overvekt.»
Med vennlig hilsen
Gry Lillejordet
Diabetessykepleier og veileder Diabeteslinjen
Hentet i Diabeteslinjens arkiv
Spørsmål om graviditet:
Når personer med diabetes blir gravide, blir babyen i magen påvirket av insulinbruken?
Svar:
Selve insulinet påvirker ikke fosteret. Det viktige er å tilpasse insulindoser, så godt som mulig, til kroppens behov gjennom svangerskapet. Dette for å unngå en for høy HbA1c som kan medføre høyere fødselsvekt hos barnet.
Se mer info om diabetes og svangerskap
Spørsmål om kanel:
Stemmer det at kanel kan dempe virkningen av sukker? Mener å ha lest om en amerikansk studie på Apple pai.
Svar:
Kanel bidrar til å øke effekten av insulin. Min erfaring er at effekten ikke er veldig sterk. Man må gjerne opp i større mengder kanel for å oppleve effekt på blodsukkeret, men siden kanel inneholder det ugunstige stoffet kumarin anbefales ikke høye inntak. Anbefalt maksgrense per dag er ca. 1 liten teskje. For mye kumarin kan bl.a. gi leverskade.
Jeg mener det er bedre å kontrollere blodsukkeret med godkjente, blodsukkersenkende legemidler. Det finnes flere alternativer.
Med vennlig hilsen
Kristian Furuseth
Fastlege, spesialist i allmennmedisin
Hentet i Diabeteslinjens arkiv
Spørsmål om falsk lav HbA1c:
Falsk lav HbA1c. Min sønn har denne tilstanden, men vi vet egentlig ikke noe særlig om hva dette er for noe? Hans HbA1c har vært målt helt ned i 3,1, men er nok mye høyere.
Svar:
Jeg har for få opplysninger til å kunne svare skikkelig men den vanligste årsaken til lavere HbA1c enn det man kan forvente ut i fra gjennomsnittlig blodsukker, er tilstanden «hemolytisk anemi» der de røde blodlegemene nedbrytes raskere enn det som er vanlig – og det gir en falsk lav HbA1c.
Med vennlig hilsen
Hans-Jacob Bangstad
Professor, spesialist i barnemedisin
Hentet i Diabeteslinjens arkiv
Spørsmål om erektil dysfunksjon:
Hva kan man gjøre med erektil dysfunksjon?
Svar:
Snakk med legen din og partneren din. Det er hjelp å få med riktig diagnose og rett behandling. Det er vanlig å starte med tabletter - Cialis, Levitra eller Viagra. Disse virker prinsipielt på samme måte, gjennom at de alle «forsterker» nerveimpulsene fra hjerne til penis, men det er forskjeller i både hvor raskt og hvor lenge de virker. Disse tablettene må ikke kombineres med nitroglyserin og andre nitratpreparater som brukes ved angina pektoris (hjertekrampe).
Andre former for behandling kan være:
• Bondil uretralstift som skyves inn i urinrøret.
• Medikamenter som sprøytes inn i penis.
• Enkelte kan også ha nytte av penispumpe (vakumpumpe) og/eller penisring.
Har du ikke effekt av disse medikamentene eller hjelpemidlene, kan kirurgiske inngrep med implantasjon av bøyelige halvstive plastproteser i penis være et alternativ.
Les mer om komplikasjoner av diabetes
Spørsmål om behandling av type 2:
Diabetes 2 deles i 2. De som klarer seg med kost og tabletter, og de som må ha insulin. Så de som bruker insulin kan bli fulgt opp av poliklinikker som dia 1. Fastlegene kan for lite.
Svar:
Dersom en med diabetes type 2 har særskilte utfordringer, så kan fastlegen henvise til spesialisthelsetjenesten. Der vil det prioriteres etter behov. Dette pga. allerede eksisterende kapasitetsutfordringer. Fastlegen kan også konferere med spesialist på telefon ved behov.
Med vennlig hilsen
Nina Rye
Veileder Diabeteslinjen
Spørsmål om Startkurs:
Legene (i Mandal) vet ikke hva START-kurs er. Vi har ikke frisklivssentral. Hva gjør vi?
Svar:
Informasjon om startkurs og retten man har til dette står blant annet i Diabetesforbundets brosjyre «En god start» og på denne siden om startkurs.
Ved type 2, må normalt fastlegen henvise, men i Vest-Agder er det «Knutepunkt Sørlandet» som koordinerer opplæringen – ta kontakt med koordinator tlf. 902 19 840.
Har du type 1 eller LADA, ta kontakt med diabetespoliklinikk for henvisning/info om kurs.
Med vennlig hilsen
Nina Rye
Veileder Diabeteslinjen
Spørsmål om hard trening og blodsukker:
Hva kan skje dersom du trener hardt om blodsukkeret er over 15-20? Væskebalanse? Hjerteflimmer?
Svar:
Det er helt avhengig av hva årsaken til det høye blodsukkeret er. Under trening vil leveren pumpe ut sukker. Dersom det høye blodsukkeret skyldes at det (nesten) ikke er insulin tilstede, vil dette kunne lede til syreforgiftning (diabetisk ketoacidose), - noe som ubehandlet er potensielt farlig.
Det stiller seg annerledes dersom det høye blodsukkeret rett og slett skyldes at det satt litt for lite insulin i forhold til det du har spist. I så fall vil du som du vet merke at du tisser mye og uten rikelig tilgang på væske, vil du bli uttørret. Det korte svaret er likevel at uansett årsak til det høye blodsukkeret, vil det neppe skje noe dramatisk, - men nytte av treningen vil du ikke ha!
Med vennlig hilsen
Hans-Jacob Bangstad
Professor, spesialist i barnemedisin