– Volumet er for lavt på de polikliniske tjenestene. Det er en stor utfordring, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet.

Han snakket i Stortinget onsdag 22. januar. Da var Diabetesforbundet blant dem som deltok i åpen høring i helse- og omsorgskomiteen. Temaet var ny Nasjonal helse- og sykehusplan for årene 2020-2023.

VIDEO: Se Bjørnar Allgots innlegg i Stortinget her.

 

Ventet måneder på legetime

Allgot fortalte en historie om en ung kvinne med diabetes type 1. Hun ble kasteball mellom sykehus på grunn av flytting, og fikk ikke legetimen hun trengte før det var gått flere måneder.

– Noen vil kanskje si at dette er et enkelteksempel, men dessverre er det ikke det, sa Allgot.

Kapasitet og kompetanse er den viktigste utfordringen for framtiden, mener Diabetesforbundet.

– 600 får diabetes type 1 hvert år, det er 1000 som får diabetes type 2 hver måned. De som har diabetes, lever lenger, påpekte Allgot.

Etterlyser virkemidler 

Allgot roste helse- og sykehusplanen for gode mål, men kritiserte at den beskriver få virkemidler for å faktisk nå disse målene.

Ifølge Nasjonal Diabetesplan skal kapasiteten ved sykehusene utredes og kartlegges, påpekte han.

– Men det er ennå ikke gjennomført. Vi må få iverksatt dette. Underkapasitet er en veldig dårlig ting. Det gjør folk litt sykere, og ikke friskere, avsluttet Allgot.

Oppsummert: Diabetesforbundets høringsnotat til Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023

– Diabetesforbundet har over tid sett en negativ utvikling i kapasiteten ved diabetespoliklinikkene. Vi opplever at sykehusene er dårlig rustet til å møte det økende behovet for tjenester. Vi ser at helsetjenesten strever med å holde tritt med utviklingen, både når det gjelder endringer i demografi og nye behandlingsmetoder. Det bekymrer oss. Denne utviklingen er ikke bærekraftig og må snus.

 

Fakta om framtiden med diabetes:

  • Befolkningen blir eldre, flere får diabetes type 2, og personer med diabetes type 1 lever lenger.
  • Hvert år får omtrent 16 000 personer diabetes. Det totale antallet med diabetes vil fortsette å øke i lang tid fremover.

 

Samtidig har sykehusene et kapasitetsproblem:

  • Det er i ferd med å skje et generasjonsskifte blant endokrinologer (leger spesialisert på hormonsykdommer som diabetes). Mange når pensjonsalder uten at det står nye krefter klare til å ta over.
  • Diabetessykepleiere er det også for få av mange steder.

Nasjonal diabetesplan (2017 – 2021) slår fast at helseregionene skal få i oppdrag å kartlegge bemanning og kompetanse ved diabetespoliklinikkene. Dette skal gi en oversikt over ressursbehovene i årene som kommer.

Dette oppdraget er ennå ikke gitt, og Diabetesforbundet ber om at dette følges opp. Forbundet mener at en slik kartlegging må resultere i en regional plan for å sikre nødvendig bemanning og kompetanse for framtiden.

 

Diabetesforbundet etterlyser også:

  • bedre tilgang på teknologisk utstyr som insulinpumper og sensorer.
  • en mer helthetlig praksis og en bedre plan for hvordan dette utstyret skal tilbys brukerne.
  • en bedre og mer dynamisk finansieringsordning enn dagens anbudssystem – som sinker innkjøp og utlevering av behandlingshjelpemidler for diabetes.
  • styrking av lærings- og mestringstjenestene i spesialisthelsetjenesten, i tett samarbeid med de aktuelle pasientorganisasjonene.
  • styrking av opplæringen og tilbudet for en framtid med en voksende innvandrerbefolkning.