Ba om bedre tilgang på CGM og behandling hos fotterapeut

Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for alle med diabetes og de som er berørt av eller interessert i diabetes. Vi jobber for et godt liv med diabetes - og en framtid uten.  

Kap 2751 Legemidler  

CGM  

Diabetesforbundet mener at blodsukkermåling for personer med diabetes i form av fingerstikking (SMBG) og kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM) bør likestilles i forskriften, det vil si at begge bør ligge i blåreseptordningen. Dagens praksis er at de som har type 1 og følges av spesialisthelsetjenesten får CGM, mens de som har type 2 og følges opp av fastlegen sin får blodsukkermåleutstyr på blå resept. Dette gjør at mange pasienter med type 2 som ville hatt god nytte av CGM, ikke får det. 

CGM har hatt stor effekt i diabetesbehandlingen. Parallelt med økende bruk av slike sensorer, har det vært et kraftig fall i andelen dårlig regulerte pasienter. Gjennomsnittlig langtidsblodsukker (HbA1c) har også falt, og flere når behandlingsmålet med HbA1c under 53 mmol/mol. På sikt kan dette bidra til at man klarer å fungere lengre i jobb, og at man får mindre både akutte og kroniske komplikasjoner av sin diabetes – som for eksempel amputasjon, nyresvikt og synshemminger. Disse komplikasjonene koster samfunnet store summer årlig.   

På grunn av presset økonomi, erfarer Diabetesforbundet at enkelte helseforetak har som uttalt mål at man ikke skal ha økte utgifter i forbindelse med CGM. Dette betyr at det er økonomi, og ikke pasientens beste som er utslagsgivende for pasientens behandling. Dette er svært uheldig, og også i mange tilfeller basert på et feilaktig regnestykke. Det er svært varierende hvor ofte personer med diabetes måler blodsukkeret sitt, men måler du åtte ganger i døgnet med fingerstikkmetode, koster disse målingene mer enn hva en sensor ville ha kostet. I tillegg vil en sensor gi deg mer informasjon, feks om blodsukkeret ditt er stigende eller synkende. Fordi disse ulike behandlingshjelpemidlene går over ulike budsjett, er ikke besparelsen av økt bruk av CGM åpenbar. Det er uholdbart at helsesektorens separate og ulike budsjetter skal være årsaken til at pasienter ikke får likebehandling og de hjelpemidlene de trenger.  

Flere studier peker på sammenhengen mellom høye blodsukkerverdier over tid og risiko for komplikasjoner. Stratton et al (2000) finner at en 1% reduksjon i HbA1c gir redusert risiko for:   

• Død relatert til diabetes (21 % reduksjon)  

• Hjerte- og karsykdommer; hjerteinfarkt (14% reduksjon), slag (12% reduksjon), hjertesvikt (16% reduksjon)  

• Mikrovaskulære komplikasjoner (37% reduksjon)  

• Amputasjoner og andre perifere vaskulære karsykdommer (43 % reduksjon)  

Studier peker på at bruk av en kontinuerlig glukosemåler reduserer langtidsblodsukker  

Det er derfor for snevert å se på helseforetakenes budsjetter når vi avgjør den samfunnsøkonomiske nytten av CGM. Oslo Economics presenterte en ny rapport under Arendalsuka i år, der de har regnet ut følgende:  

”Gitt reduserte innleggelser for pasientpopulasjonen som bruker både basal- og hurtigvirkende insulin (20 000 pasienter) ved bruk av kontinuerlig glukosemåler basert på Nathanson et al (2019), finner vi totale kostnadsbesparelse på 44 millioner kr. Hvis vi øker til 50.000 pasienter, blir besparelsene 255 millioner kroner. Kostnadsreduksjon i spesialisthelsetjenesten utgjør den største besparelsen på 173,5 mill.kr, etterfulgt av kostnader i primærhelsetjenesten (67,8 mill.kr). Reduksjon i legemidler og pasientens tids- og reisekostnader utgjør henholdsvis 2% og 4% av besparelsen. I tillegg vil trolig reduksjon i innleggelser gi øvrige besparelser; helsegevinst for pasienten, redusert produksjonstap (mindre fravær fra arbeid), bedre livskvalitet for pårørende, og redusert produksjonstap for pårørende.”  

Diabetesforbundet mener at CGM er et hjelpemiddel mange med diabetes har god nytte av som behandlingsverktøy for bedre helse og større psykologisk trygghet, og som kunne ha forhindret komplikasjoner ved diabetes for langt flere pasienter enn det gjør i dag. CGM vil også være et nyttig verktøy for personer som har vedtak om hjemmetjenester, som kanskje ikke selv kan overvåke sitt eget blodsukker lenger. I tillegg vil det være svært nyttig for nydiagnostiserte personer for å bli kjent med eget blodsukker og hva som påvirker det. Det er svært bekymringsverdig at budsjettekniske spørsmål skal stå i veien for god og effektiv behandling. Derfor oppfordrer Diabetesforbundet Stortinget til å benytte denne anledningen til å også ta tak i denne utfordringen, og legger CGM inn i blåreseptforskriftens § 5 hjemmelspunkt c. Dette flytter utgiftene fra helseforetakene og inn i folketrygden, og vil på sikt gi besparelser i form av lavere utgifter til fingerstikk-måling, samt besparelser på sikt i form av færre innleggelser på sykehus og for tidlig død som følge av komplikasjoner ved diabetes. 

Kap 2752 Refusjon av egenbetaling 

Egenandelstak 

Det er dyrt å være kronisk syk. For personer med diabetes handler det om ekstrautgifter i form av penger til mat og drikke når blodsukkeret blir lavt, og utgifter til behandling og utstyr som ikke blir dekket av det offentlige. Derfor krever Diabetesforbundet at Stortinget stanser den foreslåtte økningen av egenandelstaket. Det er et tankekors at regjeringen foreslår å prisjustere alt av utgifter for den enkelte, men velger å ikke gjøre det samme med ytelsene som skal demme opp for ekstrautgiftene, som for eksempel grunn- og hjelpestønad. Videre mener vi det er urimelig at unge under 18 fortsatt skal betale egenandel i møte med spesialisthelsetjenesten. Det er her personer med diabetes type 1 blir fulgt opp, mange av disse barn. Vi ber Stortinget påse at det foreslåtte kuttet i egenbetaling for unge også gjelder behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Fotterapi 

Diabetes kan skade nerver og blodkar og kan påvirke følelsen (sensibiliteten) og blodomløpet i føttene. Risikoen for dette øker hvis man har høyt langtidsblodsukker over tid. Når følsomheten i føttene blir nedsatt, kan det bli vanskeligere å oppdage skader og sår under føttene, og å oppdage økt trykk eller slitasje på en del av foten på grunn av feilstillinger. Det estimeres at det utføres mellom 500 og 600 amputasjoner hvert år i Norge, som følge av komplikasjoner fra diabetes. Det er derfor anbefalt at man får føttene undersøkt hvert år av en lege, diabetessykepleier eller fotterapeut med kunnskap om diabetes. Helsedirektoratet anbefaler at man helst bør behandles av en som er spesialist på diabetesføtter. Fotterapeuter med diabetesfordypning har videreutdanning fra en høyere utdanningsinstitusjon.  

Det er anbefalt i Retningslinjene for behandling av diabetes, utformet av Helsedirektoratet, at alle med diabetes skal ha en årskontroll. Det er stort press på helsetjenestene som gjør at mange med diabetes type 1 og 2 ikke får den årskontrollen helsedirektoratet anbefaler. Altfor ofte dropper også legene å sjekke føttene på årskontrollen på grunn av tidspress. I diabetesregisteret (NOKLUS) for 2023 fremkommer det at kun 60 prosent av de med diabetes type 1 fikk sjekket føttene på årskontroll det året. For de med type 2 er tallene mer usikre, og trolig enda lavere. Hvert år utvikler mange tusen personer med diabetes fotsår. Det er estimert at 75 prosent av disse sårene kunne vært unngått. 

Over 500 personer må årlig amputere en tå, en fot, eller et bein som følge av komplikasjoner av diabetes. Fotamputasjoner rammer både unge voksne og eldre. Å fange opp nedsatt følsomhet og blodsirkulasjon i beina tidlig, er helt vesentlig for å komme i gang med behandling. Det er svært godt dokumentert at komplikasjonene fra diabetes koster samfunnet mye. Fotamputasjonene koster enorme beløp, estimert opp til 1 million kroner per amputasjon. I tillegg kommer utgifter til rehabilitering og ofte tapt produktivitet og leveår - og ikke minst de menneskelige kostnadene.   

I Vãrmland i Sverige klarte man å halvere antallet amputasjoner i perioden fra 2004 til 2012 – blant annet ved å ta i bruk kompetansen til fotterapeutene og systematisere oppfølgingen. Forebygging av diabeteskomplikasjoner, som alvorlige fotsår og amputasjoner, er derfor viktig for en bærekraftig helsetjeneste.   

I dag er det ingen refusjon på å gå til fotterapeut, men mange med diabetes føler seg nødt til å gå til fotterapeut fordi helsetjenestene ikke har tid til å verken sjekke føttene eller følge opp føttene ved risiko for sår. Å gå til en fotterapeut koster mellom 700-900 kr per gang. Personer med risiko for sår bør gå jevnlig, annenhver måned, eller hver tredje måned. Det kan koste opp mot 5000-6000 kr i året, en utgift mange ikke klarer. Dette blir en ekstraskatt personer med diabetes må betale.    

Av Helsepersonellkommisjonens utredning, NOU 2023: 4, går det fram at det blir færre ansatte per pasient i fremtiden. Kommisjonen peker blant annet på at en styrket satsing på folkehelse og forebygging vil kunne bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.  

Det er utdannet over 600 fotterapeuter med diabetesspesialisering. De står klare til å avlaste helsetjenestene, og forebygge fotsår og amputasjoner. Diabetesforbundet ber Stortinget innlemme behandling av fotterapeut med diabeteskompetanse for personer med diabetes i forskrift om egenandelstak fra 2026. Estimert kostnad vil være ca 450 millioner, som vil spares inn ved mindre ressurser brukt i andre deler av helsevesenet, samt reduksjon i antall amputasjoner på sikt. 

Kap 740 Helsedirektoratet 

Vi har ventet svært lenge på ny Nasjonal Diabetesplan, og nå står den endelig på trappene. Da er det svært uheldig at departementet samtidig kutter i Helsedirektoratets budsjetter og dermed vanskeliggjør gjennomføringen av planen. Vi ber Stortinget reversere det foreslåtte kuttet i direktoratet.