14-åringen sitter godt til rette på rommet sitt hjemme på Utsira nordvest i Rogaland. I løpet av det forrige skoleåret hadde hun faget “Innsats for andre” på timeplanen. Det var da hun fikk ideen om å starte “Hjertehjelpen”. 

Da bedriften var på plass, gjennomførte hun ulike arrangement som “Spill og snakk”, hvor folk kunne komme på biblioteket og snakke sammen, strikke eller spille. Hun hadde også et pokemon-arrangement, men dit kom det ingen. 

Det gjorde det derimot til cafeen hun hadde i forbindelse med Frivillighetssentralens gjenbruksdag. Der solgte Synne kaffe, kaker og saft. 

-Det var det arrangementet hvor jeg fikk inn mest penger. Totalt fikk jeg inn litt over 2.800 kroner på de ulike arrangementene, forteller Synne. 

Donerte penger 

Hun hadde pengene på sparekontoen. Først donerte hun 700 kroner til Diabetesforbundet. Etter hvert som det kom mer penger på kontoen donerte hun ytterligere litt over 1.900 kroner. 

-Søsteren min, Hanna, har diabetes type 1. Det var grunnen til at jeg valgte å donere pengene til Diabetesforbundet. Jeg mener det er spesielt viktig å finne ut hvorfor noen får diabetes og andre ikke. Jeg har flere ganger tenkt på hvorfor Hanna fikk diabetes og ikke jeg, for eksempel, sier Synne. 

Hun håper derfor pengene primært kan gå til forskning. 

Slik var det da søsteren ble syk 

 

I dag er Synne vant til å ha en søster med diabetes. Det var annerledes for sju år siden, da søsteren ble syk. 

-Hun var fem år gammel da hun fikk diagnosen. Jeg husker at det var veldig forvirrende. Jeg måtte være hos besteforeldrene mine mens mamma, pappa og Hanna var på sykehuset, sier Synne. 

I dag har hun blitt vant til at søsteren har diabetes, og Synne opplever ikke at det påvirker hverdagen hennes i stor grad. 

-Det er foreldrene mine som hjelper Hanna, og Hanna kan også gjøre mye selv. Hun har sensor og pumpe, og dessuten alltid druesukker i lomma, selv om jeg tror hun er litt lei av akkurat det, sier Synne. 

Prosjektet er nå avsluttet og bedriften lagt ned. Men lærdommen tar Synne med seg videre. 

-Jeg lærte mye, ikke minst om hvordan skrive plakater og markedsføre arrangement. Plakatene kunne ikke ha for mye tekst, og heller ikke for lite, sier Synne. 

Diabetesforbundet retter en stor takk til Synne for pengegaven.