Når Cecilie Fjelldal må på sykehus grunnet diabetes, opplever hun ingen samhandling eller samkjøring mellom de som behandler henne for hjerteinfarktene hun har hatt og helsepersonell som behandler henne for diabetes og nyresvikt.
41-åringen – bosatt i Kristiansand – fortalte sin historie under arrangementet «Den doble belastningen. Hvordan diabetes og hjertesykdom utfordrer et helsevesen bygget i siloer» i Arendal tirsdag 11. August.
Har ikke kontroll
– Jeg opplever at behandlingen og tilnærmingen til meg som pasient er utrygg og uforutsigbar. Det virker ikke som om de som behandler meg for hjertet har kontakt med dem som behandler meg for diabetes. Det er mulig de har oversikt og kontroll, men de forteller ikke meg det, og da har ikke jeg kontroll, sier Fjelldal.
Hun har hatt diabetes type 1 siden 1990. En periode slet hun med kraftig hoste, og i en god tid før det hadde hun ved flere anledninger opplevd smerter i brystet.
Ingen tenkte hjertesykdom
Siden hun er slank, veltrent og sunn, var det ingen – aller minst henne selv – som tenkte hun kunne ha hjerteproblemer.
I 2024 ble hun innlagt med respirasjonssvikt, og mens hun var innlagt fikk hun et hjerteinfarkt. Angiografiundersøkelse viste tette blodårer.
– Jeg fikk da PCI (utblokking av blodårer) umiddelbart. Etter det viste ny angiografi at blodårene var fine. Men så fikk jeg et nytt infarkt, forteller Fjelldal.
Helsepersonell på tvers av avdelinger må snakke sammen når de har pasienter med sammensatte lidelser som meg.
Hun har hatt i alt tre utblokkinger og fått satt inn stent 5-6 ganger. Når hun er på sykehuset for hjerteproblemene, snakkes det ikke om hennes diabetes.
– Det virker som om helsepersonell har fokus på ett organ om gangen. Jeg er fornøyd med enkeltbehandlingene, men mener helsepersonell på tvers av avdelinger må snakke sammen når de har pasienter med sammensatte lidelser som meg. Jeg opplever i hvert fall ikke at de gjør det, sier Fjelldal.
For tette skott
Generalsekretær Britt Inger Skaanes i Diabetesforbundet – som også deltok i debatten – forstår godt at Fjelldal opplever at hun ikke har kontroll og oversikt over egen helse.
– Det er en kjent problemstilling at diabetespasienter har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dessverre opplever våre medlemmer for ofte at helsepersonell på tvers av avdelinger ikke samhandler. Vi mener det må til for å trygge pasientene bedre og også for å redusere antallet besøk i spesialisthelsetjenesten, sier Skaanes.
Diabetesforbundet mener det må løsninger til slik at pasientdata kan utveksles lettere mellom helsepersonell. I tillegg må pasientene følges opp årlig, slik retningslinjene anbefaler.
– Vi har fått en rekke tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at de ikke kalles inn til årskontroller. Dette har vært en bekymring over tid, og vi har varslet Helsetilsynet, sier Skaanes.
Dette sa politikerne
Et bredt sammensatt politikerpanel – med leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe, i spissen – kjenner problemstillingen godt. Samtidig ga de uttrykk for at historien til Fjelldal er en tankevekker.
Skaanes er likevel bekymret.
– Politikerne viser til at prosesser er i gang og henviste blant annet til fastlegereformen, takstendringer og raskere tilgang på medisiner. Jeg opplever politisk vilje til å gjøre forbedringer, men vi trenger både politisk handlingskraft og vilje fra helsepersonell til å forbedre dette, sier Skaanes.