22. juni klokken 06:00 sto Marius Brevik og moren hans Heidi Thun i Middelalderparken i Oslo. På en stein sto det 643 kilometer til Nidaros.
Marius hadde snørt på seg joggeskoene. Moren hadde pakket bobilen de hadde lånt med mat, drikke og førstehjelpsutstyr spesielt for såre føtter.
Målet var klart: Nidarosdomen i Trondheim. Løpeturen skulle gå langs Pilegrimsleden.
Den første dagen løp han 93 kilometer på 14-15 timer. Etter tre dager fikk han smerter i akillesen. Ved hver pause tok han av seg sokkene og stelte føttene omhyggelig med blant annet hvit vaselin.
Åtte og en halv dag etter starten i Middelalderparken kunne Marius fornøyd ta av seg løpeskoene ved skiltet som viste 0 kilometer til Nidarosdomen. Da hadde han brukt cirka 25 par sokker og 5-6 par løpesko.
Turen ble kronet med en uformell verdensrekord: Den raskeste tiden på denne strekningen som noen gang er registrert.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Du klarer det, selv med diabetes
Kraftprøven var ingen selvfølge. Som 11-åring fikk Marius diagnosen diabetes type 1.
-Helt siden jeg fikk diagnosen har jeg opplevd at leger og annet helsepersonell, ja, også Diabetesforbundet, har hatt mest fokus på begrensningene diabetes gir. Det har blitt en drivkraft for meg å vise hva jeg faktisk kan klare selv om jeg har en alvorlig sykdom, sier Marius Brevik.
Fikk løpefeber
38-åringen er til daglig bosatt i Trondheim og jobber som rådgiver i Volo, et selskap som hjelper bedrifter med å bygge gode team. I tenårene og tidlig i voksenlivet var han mest interessert i fotball, men så - under koronapandemien – begynte han å løpe.
Først stilte han til start i et 10 kilometer langt gateløp i Trondheim. Det ga mersmak, og ikke lenger etter var det ultraløping som fenget mest. Han har blant annet løpet såkalt backyard-løping, hvor du skal løpe en runde på 6,7 kilometer under én time, ta en pause, og så løpe en ny runde. Mellom rundene må du ta pause på 10-15 minutter.
-Det er diabetesvennlig. Du må rett og slett stoppe for å få i deg mat og drikke, sier Marius.
Etter det meldte han seg på ultraløpet fra Oslo til Bergen, men måtte bryte halvveis på grunn av sykdom. Så fort han var tilbake i Trondheim, kom ideen om å “løpe hjem” fra Oslo.
Samtidig ville han ha med mamma.
-Selv om jeg – etter et par dager etter at jeg fikk diagnosen – forsto at jeg hadde fått en sykdom som skulle vare livet ut, har det nesten vært verst for mamma. Jeg tror hun har vært langt mer bekymret enn meg, sier Marius.
Løping = mer stabilt blodsukker
Treningen har han brukt som motivasjon for å nå store mål og for å holde blodsukkeret stabilt.
-Det er motiverende å vise at jeg kan, selv om mange sa at jeg ikke kunne. Jeg vil bevise for meg selv at det blant annet går an å løpe langt også for personer med diabetes, sier Marius.
Nå vil han bruke erfaringen – og innsikten – til å hjelpe andre. Han har kontaktet Diabetesforbundet for å bli likeperson.
-For meg er det meningsfullt å gi noe tilbake. Det er derfor jeg ønsker å være en likeperson. Jeg vil dele mine erfaringer og forhåpentligvis inspirere andre til å følge deres drømmer, sier Marius.
Gjør det du ønsker
Han innser at ikke alle vil – eller trenger - å gjøre som han. Ultraløping er ikke for alle. Men han mener alle kan gjøre akkurat det de vil, selv om du har diabetes.
-Du vil kanskje oppleve å gå på trynet. Det har også jeg gjort, men det gjør ingenting for du trenger ikke å lykkes hver gang. For meg handler det like mye om å gjøre valg i hverdagen som gir meg et stabilt blodsukker samtidig som jeg kan strekke meg etter store mål.
For Marius betyr det at han i hverdagen benytter de lommene han har mellom jobb, oppfølging av døtrene på 10 og 12 år og tur med hunden.
-Og så gleder jeg meg til å ta kurs i Diabetesforbundet for å bli likeperson, sier Marius.
Ønsker du å vite mer om vårt likepersonsarbeid? Les her.