Det går frem av Folkehelserapporten for 2025 om diabetes, publisert på Folkehelseinstituttets egne hjemmesider i dag, tirsdag 1. september.
Tallene viser også at mer enn 16.000 nordmenn får diabetes type 2 hvert år, og at stadig flere lever med sykdommen. Økningen er størst blant eldre. I aldersgruppen 80-89 år har over 18 prosent av befolkningen diabetes type 2.
Rapporten viser også at en rekke nordmenn lever med diabetes type 2 uten å vite det. Det anslås at hele 20 prosent har sykdommen uten å ha fått diagnosen. Det tilsvarer cirka 68.000 nordmenn.
Vårt arbeid er mer kritisk enn noen gang
-Dette er urovekkende tall, men dessverre ikke overraskende, sier generalsekretær Britt Inger Skaanes i Diabetesforbundet.
Hun mener rapporten viser at arbeidet forbundet gjør med å bedre forholdene for personer med diabetes, deres pårørende og også helsepersonell er viktigere enn noen gang.
-Vårt arbeid for at helsetjenesten i større grad skal legge bedre til rette for å hjelpe risikopasienter til å gjøre kloke valg, må derfor videreføres med enda større tyngde. Det betyr blant annet å satse på lavterskeltilbud som frisklivssentraler, sier Skaanes.
I tillegg mener hun rapporten viser at det i helsetjenesten må investeres i god behandling til de som er rammet, blant annet for å unngå kostbare og smertefulle komplikasjoner.
Helsepersonell må se hele pasienten
Hun trekker også frem Diabetesforbundets arbeid for å synliggjøre at diabetes er forbundet med alvorlige komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, nyresvikt og komplikasjoner med øyne og nervesystem.
-Mange klarer å leve et godt liv med diabetes, men det er også mange som strever. For å redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner må vi derfor sette inn kraftigere forebyggende tiltak. I tillegg har vi tatt til orde for at helsepersonell på tvers av profesjoner og fagkunnskap, må få et bedre samarbeid om hver enkelt pasient. Nå opplever for mange at ulike leger og annet helsepersonell behandler én og én lidelse, uten å se det hele i sammenheng, sier Skaanes.
Diabetesforbundet mener også at det må satses på tilpasset informasjon til innvandrergrupper for å sikre at alle får likeverdige helsetjenester.
I tillegg mener vi at helsepersonell i større grad må dele oppgaver seg i mellom, blant annet for å sikre at alle med diabetes får oppfølging hos helsepersonell minst én gang i året.
Vårt arbeid gir resultater
Generalsekretæren har allerede erfart at innsatsen til Diabetesforbundet høster frukter. I november i fjor kom den lenge etterlengtede nasjonale planen for Diabetes.
Målet for arbeidet er at flere skal få god hjelp og færre skal få diabetes. I planen listes det opp fem innsatsområder:
- Hjelp til å endre levevaner, vektreduksjon og å mestre egen sykdom
- Mer kunnskap og bedre kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten
- Bedre oppfølging og behandling for personer med diabetes
- Svangerskapsdiabetes – trygghet for mor og barn
- Barn og unge – tidlig hjelp, god oppfølging og behandling
-Vi er fornøyde med at vi omsider fikk en plan. Vi opplevde også at flere av våre innspill ble lyttet til og tatt med. Nå gjelder det at planen settes ut i livet, slik at trenden snur, sier Skaanes.
Et liv med diabetes skal leves
Folkehelseinstituttet bemerker at økningen i antallet som lever med diabetes ikke nødvendigvis betyr at det går dårligere med folkehelsen generelt.
Antallet kan øke når folkehelsen blir bedre fordi diagnosen settes tidligere, behandling blir bedre og pasientene lever lenger med diabetes, står det i rapporten.
-Det betyr at helsetjenesten må styrkes ytterligere. Et liv med diabetes skal også leves, sier Skaanes.