Aleneboende med diabetes sliter mest økonomisk

SSB presenterte nylig en rapport de har utarbeidet på vegne av Bufdir om økonomiske levekår for funksjonshindrede, «Økonomiske levekår for personer med funksjonsnedsettelser – en registerbasert kartlegging.» 

Formålet er å identifisere ulike typer funksjonsnedsettelser, inkludert kroniske sykdommer, ved hjelp av registerdata, og deretter kartlegge de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelser og deres familier. 

Basert på helseregistre, men ikke pasientenes egne opplevelser

Rapporten forklarer at SSB benytter data fra en rekke kilder, blant annet helseregistre, opplysninger om bruk av helse- og omsorgstjenester, funksjonsvurderinger i forbindelse med søknader om tjenester, og vedtak om offentlige ytelser. Dette gjør det mulig å definere og analysere mange ulike funksjonsnedsettelsesgrupper på en systematisk måte. 

SSB understreker at dette er et første forsøk på å utvikle registerbaserte definisjoner av funksjonsnedsettelser. Definisjonene avviker derfor fra selvrapportert funksjonsevne i spørreundersøkelser, noe som innebærer at gruppene ikke nødvendigvis samsvarer med individers egen opplevelse av funksjonsnivå. 

Data for 311 055 personer med diabetes

Hovedproblemstillingen er å undersøke i hvilken grad økonomiske levekår i familier med barn eller voksne med funksjonsnedsettelser skiller seg fra befolkningen generelt. Rapporten legger dermed grunnlaget for en bred og systematisk kartlegging av økonomisk marginalisering blant ulike grupper med funksjonsnedsettelser. 

Kapittel 6.7 i rapporten beskriver situasjonen for personer med diabetes i Norge basert på omfattende registerdata. Til sammen identifiseres 311 055 personer – om lag 5,6 prosent av befolkningen – som oppfyller denne definisjonen. Det er en gruppe som i hovedsak består av voksne og eldre, med en medianalder på 66 år. Barn og unge utgjør en liten andel, omtrent 4 312 personer, tilsvarende 0,4 prosent av alle under 18 år. Kjønnsfordelingen er relativt jevn, men med en liten overvekt av menn. 

Aleneboende sliter mest 

I norske husholdninger med barn finnes det 13 555 personer i diabetesgruppen. For disse husholdningene varierer levekårene betydelig avhengig av om det er barnet eller forelderen som har diabetes.

Husholdninger der barnet har diagnosen, har generelt en lavere risiko for vedvarende lav inntekt enn husholdninger der det er forelderen som er syk. Likevel lever 6,1 prosent av husholdningene der barnet har diabetes, i lavinntektsgruppen.

Når det er forelderen som har diabetes, stiger andelen til 12,6 prosent. For aleneboende med diabetes er situasjonen langt mer krevende: Hele 25,9 prosent har vedvarende lav inntekt. 

Formuesnivået er også lavere i husholdninger der en person har diabetes. Dette gjelder særlig aleneboende og aleneforeldre, som i utgangspunktet er mer økonomisk sårbare.

Svak tilknytning til arbeidslivet

I tillegg har en stor andel av husholdningene svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet. Blant aleneboende med diabetes står 78,5 prosent uten yrkestilknytning, mens andelen i parhusholdninger uten barn ligger på 64,5 prosent. Dette må nok sees i sammenheng med alderen – de fleste med diabetes er eldre, og mange har nok gått over i pensjonistenes rekker.

Likevel ser vi at rundt 30 prosent av de husholdningene som er aleneforsørgere og har et barn under 18 år med diabetes ikke har tilknytning til arbeidslivet. Dette tallet stiger til 45 prosent hvis det er aleneforsørgeren selv som har diabetes. 

Mange får bostøtte og pleiepenger

Mottak av offentlige ytelser speiler den økonomiske sårbarheten i gruppen. Bostøtte mottas oftere av personer med diabetes enn i befolkningen generelt. Nesten 10 prosent av aleneboende med diabetes mottar bostøtte, mens andelen er hele 26,7 prosent blant aleneforeldre som har barn i diabetesgruppen.

Mottak av sosialhjelp er gjennomgående lavere enn i befolkningen generelt, men noen undergrupper skiller seg ut. Blant aleneforeldre der forelderen har diabetes mottar 27,7 prosent sosialhjelp, noe som understreker de sammensatte utfordringene denne gruppen står i.

For familier der barnet har diabetes er mottak av pleiepenger svært høyt – for eksempel mottar over 20 prosent av parhusholdningene med barn under 18 år pleiepenger knyttet til barnets diagnose. Dette gjenspeiler både omsorgsbehov og praktiske konsekvenser av sykdommen. Likevel ser vi at aleneforsørgere til barn med diabetes i mindre grad mottar pleiepenger, om lag 13 prosent. 

Innvandringsbakgrunn og geografisk tilhørighet har betydning

Også innvandringsbakgrunn og geografisk sentralitet påvirker levekårene. Husholdninger med barn i diabetesgruppen der hovedinntektstakeren har innvandrerbakgrunn har klart lavere medianinntekt, samtidig som 27,1 prosent befinner seg i lavinntektsgruppen.

Når man ser på bosettingsmønstre, viser analysen at barn i diabetesgruppen som bor i kommuner med lav sentralitet, har noe lavere risiko for å havne i lavinntektsgruppen (7,2 prosent) enn barn i mer sentrale områder (9,8 prosent). Dette peker på at levekårsutfordringer ikke nødvendigvis følger tradisjonelle sentralitetsmønstre, men snarere er et samspill mellom helse, arbeidstilknytning, bosted og sosiale faktorer. 

Oppsummert

Samlet sett tegner kapittelet et bilde av en stor og heterogen gruppe med tydelige økonomiske og sosiale sårbarheter. Diabetes påvirker ikke bare helse, men også arbeidsdeltakelse, inntektsmuligheter og familiers økonomiske trygghet.

• Særlig utsatt er aleneboende og aleneforeldre, samt husholdninger med svak yrkestilknytning eller innvandrerbakgrunn.
• For husholdninger med barn varierer levekårene betydelig avhengig av hvem i familien som har diabetes.
• Felles for alle undergruppene er at sykdommen får konsekvenser langt utover det medisinske – og at det dermed er behov for politikk og tiltak som ivaretar både helse- og levekårsperspektivet. 

Det er også verdt å merke seg at rapporten kun ser på inntektsiden av personøkonomien. Vi vet at personer med diabetes har ekstrautgifter som følge av sykdommen, så det er det viktig å få kartlagt størrelsesordenen på fremover.