Om NCD-alliansen

NCD-alliansen består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Vi representerer de store sykdomsgruppene som ligger innenfor definisjonen ikke-smittsomme sykdommer (Non-Communicable Diseases – NCD): diabetes, kreft, psykiske lidelser, kroniske lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer.

Vi jobber for en bred og inkluderende folkehelsepolitikk, og et helhetlig syn på helse der fysisk og psykisk helse henger sammen.

NCD-alliansens mål

Vår målsetting er å redusere sykdomsbyrden og dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer (NCDs). 74 prosent av alle dødsfall globalt (2019) skyldes ikke-smittsomme sykdommer. NCD alliansen jobber for at det iverksettes tiltak som reduserer risikofaktorene knyttet til disse sykdommene og styrke livskvalitet i befolkningen.

NCD-alliansen mener

  • God folkehelse er avgjørende for økonomisk og miljømessig bærekraft

Perspektivmeldingen har pekt på store utfordringer for fremtiden i form av blant annet økende sosiale helseforskjeller og en aldrende befolkning med endret sykdomsbyrde. Det må bli en sterkere satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid hvis vi skal trygge bærekraften i fremtidens helsetjenester. På samme måte som innsats innen en rekke av bærekraftmålene påvirker folkehelsen (utdanning, arbeid m.m.), har risikofaktorer for sykdom og dårlig helse stor betydning for å oppnå bærekraftsmålene. Vi støtter en mer offensiv klimapolitikk, som anerkjenner den udiskutable sammenhengen mellom klima og helse. Tiltak for å løse klimakrisen må ta hensyn til folkehelse, fordeling og bærekraft.

  • Sosial ulikhet må bekjempes

Større sosiale forskjeller i samfunnet avspeiles i sosial ulikhet i helse. Vi vet at 115 000 barn vokser opp i vedvarende lavinntekt, og at andelen øker. Dette påvirker helse og risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Helsetjenestene og tiltak innen helseområdet alene kan ikke utjevne sosiale forskjeller. Gode befolkningsrettede tiltak og strukturelle grep som sørger for utdanning, arbeid og inntekt og som gjør det enklere å ta gode valg i det daglige, er helt nødvendig for å gi likere mulighet for god helse.

  • Vi må ha et helhetlig syn på helse

Folkehelsearbeidet har tradisjonelt fokusert på somatisk sykdom og risikofaktorer knyttet til den fysiske helsen. Psykososiale faktorer er utslagsgivende for helsen vår. Mangel på sosial støtte, ensomhet og stress har en negativ effekt på livskvalitet og er risikofaktorer for dårlig helse. Det samme er erfaringer med vold, særlig vold i nære relasjoner. Kunnskap om psykososiale mekanismer må inkluderes når tiltak for å styrke folks mulighet til å leve gode liv utvikles.

  • Gode levevaner for bedre helse

Helseatferd og levevaner som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol har stor innvirkning på de ikke-smittsomme sykdommene. Levevaner er ikke bare individuelle valg, men påvirkes i stor grad av de samfunnsmessige betingelsene. Vi kan ikke ta valg for folk, men samfunnet må legge til rette for gode levevaner. NCD-alliansen mener at det må arbeides systematisk med betingelsene for gode levevaner.

  • Folkehelse skapes i alle sektorer

Folkehelseloven slår fast at alle sektorer må ta ansvar for befolkningens helse. Dette pålegger kommunene, fylkene og staten å jobbe tverrsektorielt med folkehelse. NCD-alliansen mener at folkehelse i større grad må inkluderes i politikkutformingen innenfor alle sektorer. De helsemessige konsekvensene og mulige fordelingseffekter av helse og livskvalitet må vurderes i alle tiltak.

  • Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid

Det er behov for bedre data om helseutviklingen, de faktorene som påvirker denne og effekten av tiltak. NCD-alliansen mener at Folkehelseinstituttet (FHI) og andre forskningsmiljøer må styrkes, og at Norge må bidra i den internasjonale kunnskapsutviklingen.

Vi arbeider for

  • at regjeringen følger opp målet om å innføre skolemat og fysisk aktivitet i skolen gjennom konkrete bevilgninger og kompetanseheving.
  • at barn skal bli bedre beskyttet mot markedsføring av usunne produkter i alle kanaler.
  • at det innføres helsefremmende avgifter som bidrar til å dreie forbruket vekk fra helseskadelige produkter som tobakk, alkohol og usunn mat og drikke over til sunne produkter og et mer bærekraftig kosthold.
  • å gjeninnføre en sukkeravgift med et klart folkehelseformål.
  • at tilgjengeligheten til alkohol og tobakk begrenses.
  • at det innføres innholdsmerking og helseadvarsler på alkohol.
  • at Stortinget setter en sluttdato for et tobakksfritt Norge og at det utarbeides en handlingsplan/tiltaksplan som sikrer utfasing av all tobakksbruk.
  • at alle kommuner har en folkehelsekoordinator og frisklivssentral, som kan styrke det lokale arbeidet med kosthold, livsmestring og fysisk aktivitet.