Vi mener:

  • At hvordan skolen tilrettelegger for barn med diabetes kun skal gjenspeile hvert enkelt barns behov for tilrettelegging, og ikke den enkelte skolens økonomiske situasjon.
  • At det må bevilges midler til å øke voksentettheten i norske skoler.
  • At alle kommunale barnehager må oppfylle sin plikt til å tilrettelegge for barn med diabetes slik at de kan få en tilsvarende lik hverdag i barnehagen.

Bakgrunn

I henhold til Opplæringsloven og Lov om barnehager har alle barn og unge rett til en god barnehage- og skolehverdag. Skoler og barnehager plikter å tilrettelegge for at barn med funksjonsnedsettelse, som diabetes, kan delta på lik linje med andre barn. Tilrettelegging skal skje på barnets premisser og i dialog med foreldrene.

Ansatte i både barnehage, skole og skolefritidsordning må ha tilstrekkelig kunnskap slik at de er i stand til å gi nødvendig hjelp. Opplæring i diabetes bør gis av helsepersonell med kunnskap om diabetes, som diabetessykepleiere fra barneavdelingen eller skolehelsetjenesten. 

Diabetesforbundet mener at det er uakseptabelt at barn og unge med diabetes ikke får den tilretteleggingen og støtten i barnehagen eller skolen som de trenger, og har krav på, for å fungere godt i hverdagen. Manglende oppfølging går ut over læring, sosial utvikling og kan gi negative konsekvenser for sykdomsutviklingen senere i livet.

Les om rettighetene til barn i skole og barnehage her.

Tilrettelegging på skolen: Opplæringsloven § 9a gir alle elever i norske skoler rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det vil si at skolen har en plikt til å legge til rette for at elever med diabetes skal ha en trygg skolehverdag og sikre at elevene føler seg trygge på skolen. Men mange spørsmål omkring hjelp og assistanse i grunnskolen er ikke direkte regulert i lovverket. Det er for eksempel ingen diagnoser som automatisk gir rett til assistent i norsk skole, dette gjelder også for barn med diabetes. I noen tilfeller blir skolen og foreldrene enige om at barnet skal få et slikt tilbud, andre ganger finner man andre løsninger på hvordan man organiserer skolehverdagen slik at man kan få det til å fungere der. Det er derfor viktig at foreldre og skole har en god dialog om hva som må ivaretas for at det enkelte barnet skal ha en trygg skolehverdag med diabetesen sin.

Barn med diabetes har ulike behov, og ingens diabetes er lik. Diabetesforbundet mener at det må tilrettelegges etter barnets individuelle behov basert på blant annet anbefalinger fra barnets behandlende lege og barnets modenhet.

Diabetesforbundet mener at det må bevilges midler til å øke voksentettheten i norske skoler. Stadig flere oppgaver blir tilegnet skolen uten at det er tilstrekkelig med personer til å ivareta disse oppgavene. Diabetesforbundet mener derfor at det må flere ansatte inn i norske skoler og klasserom uten å kutte ned på lærerandelen. Slik vil man bedre kunne ivareta elevene med ulike behov uten at det vil gå utover kvaliteten på undervisningen.

Tilrettelegging i barnehagen: Alle barn i Norge har rett på barnehageplass og kommunen skal sørge for at barn med nedsatt funksjonsevne, som ved diabetes, får et tilrettelagt barnehagetilbud som passer for det bestemte barnet.

Tilrettelegging kan bety mye forskjellig og det er derfor viktig at man finner ut hva det bestemte barnet trenger for å kunne ha en tilnærmet lik barnehagedag som de andre barna i barnehagen.

For barn med diabetes i barnehagen, vil det være behov for ekstra bemanning for å sikre at barnet får tett oppfølging av voksne ved måltider, turer og generelt når det trenger det.