Hvordan hjelpe en lite skolemotivert ungdom med diabetes 1?

Hei! Det er synd at det går dårligere med din sønn på skolen. Det er tøft å få diabetes i den alderen, så det kan tenkes at det tynger ham mer enn han snakker om eller mer enn han vet selv, til og med. Kanskje du kan hjelpe ham med å sette ord på hvordan det kanskje kan være for ham å ha fått dette ansvaret som ligger i diabetes type 1 - midt i en periode med så mye annet viktig som skjer.

Det er ofte ensomt og strevsomt med diabetes og det kan føre til at man blir «mindre motivert», eller hvert fall oppfattes slik. Det kan være lurt å se om det er mulig å treffe andre med diabetes type 1 på hans alder, slik at han får snakket med andre i samme situasjon, lokallagene har kanskje slike muligheter eller kontakt Ungdiabetes. Diabetes er ikke bare praktisk utfordrende, men også mentalt og psykologisk utfordrende, si gjerne litt om det og se om han kjenner seg igjen. Se gjerne også om du klarer som mor, å tippe hvordan han kanskje har det, og sett ord på det for ham og se om det stemmer og kanskje kan dette åpne for en samtale rundt dette.

Det er ikke alltid noe praktisk er løsningen, noen ganger er det å bli lyttet til, forstått og forståelse og aksept for at «diabetes er noe dritt» - viktigere enn noe annet. Lytt gjerne til podkasten «Diabetes distress (with William Polonsky)» som inspirasjon: https://bit.ly/3qxFPzY

Jeg ønsker deg lykke til!