Når tenåringen «glemmer» insulinet – hvordan nå frem uten kamp?
Spørsmål:
Trenger råd for hvordan jeg kan nå frem til min tenåring om hvor viktig det er å ta måltider og insulin seriøst. Ny pumpe og det glemmes å ta insulin til frokost selv om hen har fått beskjed fra flere om at de to ukene nå er ekstra viktig. «Glemme» er noe hen har begynt med og som er en av grunnene til bytte av pumpe som kan styres via telefonen. Jeg prøver å ikke være streng, men nå er jeg fortvilet. Dette påvirker ikke bare tenåringen og blodsukker, men også oss rundt.
Svar:
Hei! Det høres ut som du står i en utrolig krevende situasjon, og det er helt forståelig at du kjenner både frustrasjon og fortvilelse. Du gjør ditt aller beste for å holde tenåringen din trygg, samtidig som du prøver å navigere i en hverdag der hen er på vei inn i ungdomslivet med alt det innebærer. Det er ikke rart at dette tærer på – det viser bare hvor mye du bryr deg.
Når unge med diabetes begynner å «glemme» insulin eller måltider, handler det ofte ikke om latskap eller at de ikke forstår alvoret – men om at de er overveldet, lei, slitne av ansvar, eller rett og slett ønsker å være som «alle andre tenåringer». Det kan være deres måte å skape avstand til sykdommen på, selv om det ikke fungerer så godt i praksis. Det er en normal reaksjon, men vanskelig å håndtere for de rundt.
Samtidig er det viktig å hjelpe tenåringen tilbake på sporet uten at det blir kamp eller streng kontroll, og her kan du være en utrolig viktig støtte.
1. Valider.
Se først om du kan validere tenåringens situasjon og reaksjon, for eksempel; «Jeg skjønner at du er lei av alt ansvaret og at dette kanskje føles tungt og masete. Det gir mening at du ikke alltid orker å forholde deg til det.»
2. Utforsk.
Kan du sammen med tenåringen utforske hva som ligger bak at hen glemmer.
«Hva tror du gjør det vanskeligst akkurat nå?»
«Er det noe som kunne gjort det lettere å huske insulin om morgenen?»
«Hvordan opplever du at det er ekstra viktig disse ukene?»
3. Om mulig, avtale konkrete støttetiltak.
Hen sender en rask tommel opp i chat når insulin er tatt og dere avtaler et kodetegn du kan sende for å minne tenåringen på det dersom du ikke får tommel. Dere lager en fast morgenrutine som gjør det lettere å huske. En alarm på mobilen som føles som tenåringens valg, ikke pålagt av andre.
4. Normaliser, men vær tydelig.
Si noe slikt som: «Jeg vet at du ikke gjør dette for å være vanskelig. Samtidig blir jeg urolig fordi det handler om helsen din, og fordi vi som er rundt deg ser hvordan det virker på deg. Jeg vil hjelpe deg, ikke kontrollere deg.»
5. Støtt opp om tenåringens mestring
Hva har hen fått til før, hva er hen god på, hva setter du pris på ved tenåringen. Kan du være der for tenåringen uten å snakke om diabetes?
Jeg ønsker deg lykke til!
Besvart av:
Psykologspesialist og PhD
Psykologspesialist og PhD, Diabeteslinjen | NYBORG