Livsenergi

Jon Haug

Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos. Forfatter av boka «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» (Gyldendal).

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 2-2020

Det skal være nyttig, det du blir fortalt og leser om diabetes.

Nyttig blir det når det er til hjelp i hverdagen. Det er først når du kan bruke det, at du har glede av det. Da kan det gjøre livet med diabetes bedre, og behandlingen enklere.

Dette er viktige krav å stille til oss helsepersonell når vi skal informere og veilede, men jeg er redd vi kan overse dette viktige poenget. Vi psykologer bruker ofte spalteplass på risikoanalyser knyttet til psykisk helse, angst/engstelse, vonde og vanskelige følelser, diabetiske senskader og negative konsekvenser knyttet til livskvalitet og levesett. Jeg undrer på om dette er til nytte for den det gjelder – om du som har diabetes kan bruke forskningsresultater om slike temaer på en positiv måte i forhold til deg selv?

Jeg er usikker på det, og jeg ble nysgjerrig og inspirert da jeg leste det min kollega Arild Hafstad har skrevet, både i det siste nummeret av tidsskriftet til Psykologforeningen (Hafstad, A. 2020), og i en annen artikkel han har publisert tidligere (Hafstad, A. 2018). Han berører ikke diabetes i disse artiklene, men drøfter begrepet livsenergi, og det han skriver vekket interessen min, fordi energifenomenet i høy grad kan anvendes på vårt eget område. Han sier blant annet:

«I dagligtalen bruker vi energi som et utrykk for vårt velbefinnende. Vi har energiboost, er livlige, kjenner oss unge som foler eller er yre som kviger på grønnbeite. Eller motsatt: energiløse, utladede, har flatt batteri, er på felgen, drar bena etter oss, eller kroppen er blytung.

Slike ord og utrykk har til felles at de formidler noe vesentlig til andre om hvordan vi opplever vår livstilstand. De andre forstår oss gjerne med letthet. Vi har altså en felles anelse om hvordan det står til med vår livsenergi, og vi har et rikt språk om dette – trolig fordi det føles personlig viktig» (s.117, 2020).

Derfor kan det også være nyttig å snakke om livsenergi i forbindelse med diabetes – spesielt når vi blir kjent med hvordan denne energien kan frigjøres og styrkes. La meg forsøke å antyde dette gjennom noen viktige poenger.

• For det første er det godt dokumentert at:

Insulinmangel og svekket insulinvirkning bremser prosesser i mange av kroppens celler. Da slipper ikke karbohydratene inn i cellene, og de trenger energi for å gjennomføre arbeidet som blant annet musklene er avhengige av. Derfor er insulinet en god venn når du har diabetes type 1, og medikamenter med stimulerende virkning på egenprodusert insulin viktige ved type 2.

• For det andre vet vi at:

Lavt blodsukker og høye verdier påvirker både prosesser i kroppen og mentale funksjoner. Ekstra lavt blodsukker kan føre til bevisstløshet, og da trenger kroppen rask tilførsel av raske karbohydrater. Høye verdier kan føre til opphopning av skadelige avfallsstoffer, og da kan det haste med både blålys og intravenøse tiltak. Ved begge disse ytterpunktene i blodsukkerverdier fungerer heller ikke hukommelsen og tankeprosessene optimalt. Sinnsstemningen påvirkes også, og behovet for å få rask hjelp fra andre kan bli prekært.

Energien er betydelig svekket, og derfor blir det et mål for alle med diabetes å stabilisere blodsukkerverdiene innenfor normalområdet, så godt det lar seg gjøre.

• For det tredje vet vi også at:

Risikoen for senskader er tilstede ved både diabetes type 1 og type 2. Dette er kjensgjerninger det er vanskelig å forsone seg med, og negative tanker og følelser om fremtiden tapper fort kreftene og påvirker livsgleden.

Disse tre aspektene ved diabetes har fått meg til å undres:

Hva er det som gjør at man ikke gir opp, men står på hver eneste dag så godt man kan?

Svarene kan være mange. Noen vil si at «Jeg har ikke noe valg, fordi jeg vil fortsette å leve». Andre legger større vekt på at «Hvis jeg ikke tar behandlingen på alvor, så klarer jeg ikke å gjennomføre det som betyr noe for meg i hverdagen».

Felles for de fleste svarene er at de er knyttet til noe som er personlig viktig. Tankene våre produserer gjerne meningsfulle argumenter. Men, dette er en grunnmur med noen svakheter – hva kan skje hvis vi ikke finner en livsbevarende mening?

Her kommer livsenergien inn som en «reddende engel». Selv når livet vi lever knirker i sammenføyningene, slår hjertet, vi puster, nyrene renser blodet, og tanker og følelser kan endres. Uansett hvordan vi tenker, så kjempes det på alle nivåer i kroppen en kamp for å holde fast i livet. Helt nede på celleplanet, og videre opp til organnivået og til de avanserte intellektuelle prosessene, jobbes det hele tiden for at energien blir bevart, og da snakker vi om:

Livsenergi.

Det betyr egentlig at livsenergi er selve kjernen til alt liv. Livsenergien vi har i oss på alle nivåer, er den kraften et menneske til enhver tid har til disposisjon. Den kan blokkeres og låses fast, men den kan også frigjøres. I det perspektivet får behandlingen ved diabetes en avgjørende betydning, fordi insulinet, medikamenter, et fornuftig kosthold og bevegelse frigjør energien i oss. Men, hva er egentlig livsenergi? Kan den observeres? Kan den måles?

Albert Einstein fikk Nobelprisen i fysikk i 1921, fordi han blant annet forsto at «bare aktivitet og bevegelse kan frigjøre den energien som kroppen trenger for å utføre arbeid» (fritt tolket av en som ikke er fysiker). Interessant er det at Frederick Banting fikk Nobelprisen i medisin omtrent samtidig – dvs. i 1923 – for oppdagelsen av insulinet. Jeg vet ikke om Einstein og Banting kjente til hverandre og forskningen de begge var opptatt med, men hvis vi «binder dem sammen» blir energiforståelsen til Einstein og de fysiske lovene, og insulinoppdagelsen til Banting, uløselig knyttet til hverandre.

Da kan vi påstå at:

• Mentale prosesser fungerer dårligere hvis energien i kroppen er blokkert.
• Bare aktivitet kan skape energi, fordi bevegelse frigjør bundet energi og utvikler fri energi.
• Hardt muskelarbeid kan føre til utmattelse, men kan samtidig vekke gode og behagelige tanker og følelser.
• Bevegelse kan ha positiv effekt på angst, depresjon og stress.

Da betyr egentlig livsenergi:

• At det er den grunnleggende kraften vi alle har i oss.

Da forstår vi at:

• Sykdom kan hemme energien, men den kan også frigjøres.

Da er det fornuftig å bevege seg, fordi:

• Bevegelse frigjør bunden energi, og energi er selve kilden til, og potensialet for, endring.

Og da er det livsenergien vi alle har i oss som:

• Holder både prosessene i kroppen, og i sinnet, intakte.

Hele tiden mens du har lest denne artikkelen, har det foregått omfattende prosesser med energifrigjøringer både i kroppen din og i tankelivet ditt, uten at du antakelig har lagt merke til det. Både på molekylog cellenivå i kroppen, og helt opp til vurderings- og refleksjonsnivået har det blitt frigjort energi, og dette har opprettholdt både dine kroppsfunksjoner og din tenkeevne. Det er frigjøringen av energi og arbeidet dette fører til som sikrer at hjertet, nyrene, leveren og lungene dine fungerer som de skal. Det er også frigjøringen av energi som gjør at du tar inn, og vurderer, det artikkelen inneholder av påstander, og knytter dette til dine egne tanker og erfaringer.

Når vi binder vår forståelse av diabetes og den daglige behandlingen til energibegrepet, blir det tydelig at diabetesbehandlingens viktigste mål er å frigjøre energien som kan være bundet. Da vil det falle naturlig å spørre om du gir det kroppen din trenger av insulin. Da vil det være nyttig at du spør deg selv om du har beveget kroppen din, så energien i musklene frigjøres. Da vil det også være utfordrende å finne ut om de tankene du har, blokkerer for nye energigivende tanker.

Shane O’Mara har skrevet en bok med tittelen «Det gode ved å gå», og her siteres filosofen Søren Kirkegård som også likte å bruke beina:

«Hver dag går jeg meg til en tilstand av velvære og bort fra all sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke til en tanke så tung at man ikke kan gå bort fra den».

Dette er gode og oppløftende ord, og de er bedre argumenter å bruke enn trusselen om senskader som kan følge med et passivt liv og ikke anbefalt livsførsel.

Jeg ønsker alle med diabetes et energirikt dagligliv.

Referanser

• Hafstad, A.: Kan vi snakke om livsenergi? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol. 57, nr. 2, 2020
• Hafstad, A.: The Mysterious Life Energy, Journal of the International Insitute for Bioenergetic Analyses, 28. 27-45, 2018
• O’Mara, S.: Det gode ved å gå, Cappelen Damm, 2020