Diabetes og spiseforstyrrelser

Dette er utbredt spesielt blant unge kvinner med diabetes type 1, men ses også hos menn. Den uheldige slankemetoden går ut på å redusere eller droppe insulindosene. På den måten økes blodsukkeret og appetitten reduseres, samtidig som nyrene skiller ut mer urin for å kvitte seg med sukker – med væsketap og dermed vekttap som kortsiktig konsekvens.

Tegn på at denne slankemetoden brukes, er i første rekke høyt blodsukker og/eller hyppige følinger – gjerne i kombinasjon med synlig vekttap. Som forelder er det også spesielt viktig å forsøke å følge med på om barnet ditt setter insulin og måler blodsukkeret sitt.

Kvinner i alderen 45–60 år topper statistikken for denne spiseforstyrrelsen, som i stor grad er knyttet til diabetes type 2, men også menn og andre aldergrupper er godt representert.

Typisk for en overspisningslidelse er at du mister kontrollen med inntaket av mat, der et veldig stort matinntak skjer over kort tid. Noen blir overvektige og holder en noenlunde jevn overvekt, mens andre går opp og ned i vekt, inntil 30–40 kilo over kanskje bare noen måneder. Andre igjen ser normalvektige ut på grunn av rigide slankekurer. For noen er tvangsspising et siste stadium på vei ut av anoreksi eller bulimi.

Tegn på en overspisningslidelse er blant annet:

• Føle trang til sukkerholdige og fete matvarer
• Spise mye raskere ved overspising
• Spise store mengder mat, og til man er ubehagelig mett
• Spise når man ikke er sulten
• Spise alene
• Oppleve hodepine og magesmerter
• Være ofte på ulike dietter
• Slite med lav selvfølelse
• Oppleve problemer med å fokusere
• Bruke tid på å holde spiseorgiene sine skjult

Sykdommen er definert ved flere ting:

• Overspising minst to ganger per uke de siste tre månedene
• Tap av kontroll av matinntak ved overspising
• Opptatthet av vekt og utseende
• Forsøk på vektreduksjon ved bruk av oppkast, vanndrivende medikamenter, avføringsmidler og/eller underdosering av insulin

Mange utvikler bulimi i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene, fordi det da skjer så mange forandringer i livet. De fleste med bulimi ser normalvektige ut.

En person med bulimi spiser for å finne ro, trøst og samhørighet med seg selv, for å drukne sinne, frykt, utilfredsstilte behov og både gode og dårlige følelser. I løpet av et spisekick glemmes alt annet enn maten og spisingen, og du får dermed «fri» fra alle tanker og følelser som du ikke klarer å håndtere.

Å kaste opp etterpå føles for mange som en kjempelettelse, også psykisk.

Anoreksi er den sjeldneste av spiseforstyrrelsene, også blant personer med diabetes. Den er også den mest alvorlige. Sykdommen kjennetegnes av avmagring, frykt for å legge på seg og følelsen av å være tykk.

Anoreksi er å begrense hva og hvor mye du spiser. De fleste beholder maten, mens noen kaster opp hvis de synes de har spist for mye. Overspisingskick kan også skje. Mange overdriver løping eller andre treningsmåter for å forbrenne kalorier, og de fleste begynner å sulte for å gå ned i vekt.

En som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet. Mange opplever også en følelse av å være sterkere enn andre, fordi de klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall).

Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å "bli sett".

Subklinisk spiseforstyrrelse karakteriseres av et anstrengt forhold til mat og kropp og kan i noen tilfeller være en forløper for klinisk spiseforstyrrelse. Hos andre er den subkliniske spiseforstyrrelsen stabil, eller den kan forsvinne «av seg selv».

En variant av subklinisk spiseforstyrrelse kalles ortoreksi. Den som rammes av ortoreksi, er ekstremt opptatt av å spise riktig og sunn mat – og unngå alt som er usunt. Ønsket om en perfekt livsstil blir et kontinuerlig prosjekt som hemmer i dagliglivet. Spiser du noe usunt, kan dette bli sett på som en slags «synd» som gjerne må «straffes» med en treningsøkt som kompenserer.