Personer med metabolsk syndrom har økt risiko for å utvikle diabetes type 2, hjertesykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag og sykdom i blodårene til bena. Særlig mye fett rundt magen, såkalt abdominal fedme eller «eplefasong», er nært knyttet til utvikling av metabolsk syndrom.

Endring av levevaner er den viktigste behandlingen

Behandling av metabolsk syndrom handler først og fremst om å redusere risikofaktorene gjennom livsstilsendringer:

- Minst 30 minutter fysisk aktivitet daglig.
- Mindre energirik mat, mindre sukker, mer grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og umettede planteoljer som oliven- og rapsolje.
- Slutte å røyke. Røyking kan forverre insulinresistens og øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

For noen kan det også være nødvendig med medisiner for å behandle enkelte av risikofaktorene. Dette kan være legemidler mot høyt blodsukker, høyt blodtrykk og ugunstige fettverdier.

Metabolsk syndrom har ingen felles internasjonal definisjon. Diagnosen stilles ved hjelp av ulike kriteriesett som kombinerer risikofaktorer som økt livvidde, forhøyet blodtrykk, ugunstige fettstoffverdier og forhøyet blodsukker. De mest brukte definisjonene bygger blant annet på kriterier fra:

- IDF (International Diabetes Federation)
- NCEP/ATP III. USA (oppdatert 2005)
- WHO (Verdens helseorganisasjon) 1999