Leter du etter informasjon om teknisk utstyr?

Les om rett til kontinuerlig glukosemåler (CGM) og insulinpumper her.

Sjekk hva du har krav på, og be om det

Det er spesielt viktig å sjekke hva du har krav på hvis du har diabetes type 2 og behandles av fastlegen. Diabetesforbundet erfarer at ikke alle fastleger vet nok om diabetes, eller har tid til å sette seg tilstrekkelig inn i din situasjon, med mindre du spør. Derfor er det lurt at du selv vet hva du skal forvente av legen, slik at du kan etterlyse det.

Dette er noe av det du kan snakke med legen din om:

Egenandeler, frikort og blå resept

Som pasient med kronisk sykdom har du rett til å få insulin og medisiner på blå resept. Det betyr at du betaler en egenandel, før du får frikort og Folketrygden dekker resten. Les mer om blå resept og egenandeler (Helsenorge).

Dette kan du få på blå resept

  • insulin
  • diabetesmedisiner for type 2
  • insulinpenn og nålespisser
  • teststrimler til blodsukkerapparat eller til å måle ketoner i urinen
  • annet forbruksmateriell som plaster, hudkrem

Blodsukkerapparat dekkes ikke, men det koster ikke mye i apotekene, og ofte kan du få det gratis som del av kampanjer.

Insulinpumper og kontinuerlig vevsglukosemålere dekkes under en annen ordning – les mer om hvordan du søker om teknisk utstyr her.

Dette betaler du i egenandel

Egenandelen tilsvarer 39 prosent av reseptbeløpet (maksimalt 520 kr per resept for 3 måneders forbruk), opptil et egenandelstak på 3165 kr (for 2024).

Når du har nådd egenandelstaket, får du frikort som dekker resten av utgiftene ut året. 

Frikortet ditt ligger digitalt på helsenorge.no. Du skal få frikortet ditt innen tre uker etter at du har betalt inn summen som utgjør egenandelstaket. Dersom du har betalt mer enn dette beløpet, skal restbeløpet betales tilbake automatisk.  

Ordningen er automatisk, men du bør likevel ta vare på alle kvitteringer for å ha kontroll på utgiftene dine og sikre at du får frikort når du har krav på det.  

Disse er fritatt fra å betale egenandeler

Noen personer trenger ikke betale egenandel:

  • Barn under 16 år
  • Minstepensjonister

Hvis du likevel må betale egenandelen på apotek eller hos bandasjist, får du beløpet automatisk refundert av Helfo i etterkant. 

Er du usikker på om du er fritatt fra egenandel, kan du ringe veiledningstelefonen for Helse Norge på 23 32 70 00.

Les mer om fritak fra egenandeler (Helsenorge)

Obs! Frikort på papir

I april 2021 ble det slutt på frikort for helsetjenester på papir for digitale brukere. Det vil si alle som har logget seg inn og har en bruker på helsenorge.no.

Rett til behandling

Alle har rett til utredning og behandling. Fastlegen din har plikt til å sende deg videre til utredning ved mistanke om sykdom. 

Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår at alle som bor i Norge har rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester.

 

Rett til opplæring (diabeteskurs)

Alle som nylig har fått diagnosen diabetes, har krav på opplæring om hvordan behandle sykdommen (diabeteskurs).

Diabeteskursene foregår i grupper. Du får blant annet lære om ulike typer diabetes, om hvordan du driver egenbehandling og om hvilke rettigheter du har.

Legen din skal henvise deg til diabetestkurs på nærmeste sykehus eller i kommunen. Diabeteskursene arrangeres som regel av Lærings- og mestringssentrene på sykehusene, men kan også skje i regi av kommunen.

Diabeteskursene kommer i tillegg til individuell oppfølging hos fastlegen eller i spesialisthelsetjenesten. 

  • Retten til opplæring er beskrevet i Helsedirektoratets retningslinjer for personer med diabetes. 
  • Lov om spesialisthelsetjenester slår fast at opplæring av pasienter med kroniske sykdommer er en av fire hovedoppgaver for norske sykehus. Dette betyr at de som har nyoppdaget diabetes, har krav på opplæring om sykdommen. Loven er en anerkjennelse av at mangel på opplæring er like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer. 

Diabetesforbundet jobber for flere diabeteskurs

Diabetesforbundet jobber aktivt med å sikre at alle med nyoppdaget diabetes skal få tilbud om diabeteskurs. God opplæring er viktig for å få et best mulig utgangspunkt for å ha et godt liv med diabetes. Det er også avgjørende for å styrke din egen evne til å mestre sykdommen, og for å minske faren for komplikasjoner. 

Rett til oppfølging på sykehus eller hos fastlegen 

Avhengig av hvor krevende eller alvorlig sykdommen din er, kan du bli fulgt opp enten på sykehus / poliklinikk (også kalt spesialisthelsetjenesten) eller hos fastlegen (også kalt primærhelsetjenesten).

Disse har rett til oppfølging på sykehus:
  • Alle med diabetes type 1  eller LADA
    Hvis du får påvist diabetes type 1, har du rett til medisinsk behandling og veiledning/ opplæring i spesialisthelsetjenesten. Det samme gjelder hvis du får diagnosen LADA (latent autoimmun diabetes hos voksne) som regnes som det samme som type 1. Du bør tilbys såkalt tverrfaglig oppfølging. Dette organiseres ofte som «diabetesteam», med for eksempel både sykepleier, lege og ernæringsfysiolog. Oppfølging må tilpasses den enkeltes behov, med minst én konsultasjon per år. Les mer om oppfølging av type 1 her.

  • Personer med vanskelig regulerbar diabetes type 2 og/eller med komplikasjoner
    Du har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for å behandle komplikasjoner og få hjelp til bedre blodsukkerkontroll. Du har også rett til startkurs. 

  • Gravide med diabetes type 1 og type 2 
    Du har rett til å få fulgt opp svangerskapet på sykehuset. Det innebærer å bli fulgt opp av endokrinolog (spesialist på hormonsykdommer) og gynekolog. Du skal få veiledning i blodsukkerregulering. Les mer om svangerskap og diabetes her.

Kapittel 2 i pasient- og brukerrettighetsloven stadfester at du har du rett til helsehjelp. Her skilles det mellom den helsehjelp som din kommune skal yte, og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er først og fremst de regionale helseforetakene (RHF), men noen private sykehus og virksomheter er også omfattet, i tillegg til private legespesialister som mottar offentlig driftsstøtte.  

Disse får oppfølging hos fastlegen:
  • Personer med diabetes type 2 uten spesielle komplikasjoner
    De fleste med diabetes type 2 behandles hos fastlegen. Fastlegen din skal hjelpe deg med å lage en plan for hvordan behandlingen skal foregå, og følge deg opp underveis. Du skal også få henvisning til startkurs. Les mer om behandling av diabetes type 2 her.
Barns behandling og oppfølging i helsetjenesten:

 

Ventetid på behandling

Du har rett på behandling før det har gått en viss tid. Dette kalles prioritert helsehjelp.

Helsedirektoratet har utgitt en prioriteringsveileder. Den forteller når en diabetesdiagnose gir rett til prioritert helsehjelp.

Veiledende frister for start av behandling ved diabetes
Nyoppdaget diabetes type 1
Øyeblikkelig hjelp vurderes ved akutte tilstander		 2 uker
Diabetes type 1 som er kjent fra før
Aktuelt for eksempel hvis du flytter og bytter sykehus.		 12 uker
Diabetes type 2 som er vanskelig å regulere / med komplikasjoner
Øyeblikkelig hjelp vurderes ved nyoppstått diabetesfot		 12 uker
Gravide med diabetes type 1 og 2 2 uker

 

Årskontroll og oppfølging

Det er viktig med regelmessige diabeteskontroller for å fange opp endringer i sykdomsbildet.

Hvor mange kontroller du bør ha, beskrives i Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes.

  • Nasjonal faglig retningslinje for diabetes er utviklet av Helsedirektoratet. Den beskriver hvilken behandling du med diabetes bør få.   
  • Retningslinjen skal sikre at alle med diabetes får lik behandling og oppfølging uansett hvor i landet du er.
  • Retningslinjen forteller helsepersonell blant annet anbefalte målverdier, hvor ofte pasienter skal til kontroller, hva kontrollene skal inneholde, hvordan man skal følge opp ulike komplikasjoner, og mye mer.

 

Du skal ha en årlig utvidet årskontroll. Ved godt regulert diabetes anbefales det i tillegg minst én vanlig kontroll mellom årskontrollene, men mange vil ha behov for flere. Dette vurderes ut fra dine behov. 

Årskontroll ved diabetes type 1 

Alle som har diabetes type 1 skal ha en årlig utvidet kontroll hos legen. På årskontrollen skal legen: 

  • Vurdere behandlingsplanen din og behandlingsmålene 
  • Snakke om hvordan det går med egenbehandling 
  • Kartlegge symptomer på eller risiko for komplikasjoner 

Symptomer på eller risiko for disse komplikasjonene:

– hjerte- og karsykdom 

– nedsatt sirkulasjon i føttene 

– nerveskader 

– potensproblemer 

– psykiske plager som angst eller depresjon 

 

Din risiko for komplikasjoner bør vurderes ved å sjekke: 

  • vekt (BMI og midjemål) 
  • blodtrykk 
  • fettstoffer i blodet 
  • protein i urinen 
  • HbA1c («langtidsblodsukker») og vurdering av egenmålinger 
  • røykevaner / annen tobakksbruk 
  • føtter og sko 
  • behov for å gå til øyelege 
  • injeksjonssteder 

Last ned sjekklisten slik at du kan ta den med på neste kontroll  

 

For at du skal få mest mulig ut av den knappe tiden legen eller sykepleieren din har til deg, er det lurt å følge disse rådene:

  • Forbered deg: Hva er det viktigst å få svar på? Er det noen bekymringer du vil lufte? Skriv gjerne en huskelapp.
  • Still spørsmål underveis: Dette var nytt for meg, kan du gjenta? Har jeg forstått deg rett? Ikke vær redd for å stille «dumme» spørsmål!
  • Skriv referat: Hva var det viktigste som kom ut av timen? Hva må du huske å gjøre? 
  • Bruk gjerne appen Prep4doc, som er gratis for medlemmer av Diabetesforbundet. 

Last ned for Apple

Last ned for Android

Årskontroll ved diabetes type 2 

De fleste med diabetes type 2 følges opp av fastlegen. De har mange pasienter og behandler mange ulike sykdommer. Derfor er det lurt at du selv setter deg inn i hva legen bør sjekke, og spør dersom du lurer på noe.

Om du har symptomer på: 

– hjerte- og karsykdom 

– nedsatt sirkulasjon i føttene 

– nerveskader 

– potensproblemer 

– psykiske plager som angst eller depresjon 

Din risiko for komplikasjoner bør vurderes ved å sjekke: 

  • vekt (BMI og midjemål) 
  • blodtrykk 
  • fettstoffer i blodet 
  • protein i urinen 
  • HbA1c («langtidsblodsukker») og vurdering av egenmålinger 
  • røykevaner / annen tobakksbruk 
  • føtter og sko 
  • behov for å gå til øyelege 
  • injeksjonssteder hvis du bruker insulin 

Last ned sjekklisten slik at du kan ta den med på neste kontroll  

 

For at du skal få mest mulig ut av den knappe tiden legen eller sykepleieren din har til deg, er det lurt å følge disse rådene:

  • Forbered deg: Hva er det viktigst å få svar på? Er det noen bekymringer du vil lufte? Skriv gjerne en huskelapp.
  • Still spørsmål underveis: Dette var nytt for meg, kan du gjenta? Har jeg forstått deg rett? Ikke vær redd for å stille «dumme» spørsmål!
  • Skriv referat: Hva var det viktigste som kom ut av timen? Hva må du huske å gjøre? 
  • Bruk gjerne appen Prep4doc, som er gratis for medlemmer av Diabetesforbundet. 

Last ned for Apple

Last ned for Android

Rutinekontroller 

Hvor ofte bør du ha kontroller utenom årskontrollen? Det vurderes ut fra dine behov. Har du godt regulert diabetes, anbefales det minst én kontroll mellom årskontrollene, men mange vil ha behov for flere kontroller enn dette.  

Dette skal LEGEN din snakke med deg om på alle kontroller

  • blodtrykk (voksne) 
  • langtidsblodsukker (HbA1c) 
  • vekt 
  • føttene dine – dersom du har sår eller nedsatt følsomhet 

 

Dette bør DU snakke med legen om på alle kontroller:

  • din livssituasjon – hvordan du har det 
  • psykisk helse – har du noen spesielle bekymringer eller andre følelsesmessige problemer? 
  • hvordan opplever du at det går å stabilisere blodsukkeret? 
  • har du ofte følinger – eller er du redd for å få det? 
  • behandlingsmålene dine – er det noe som bør endres for å kunne nå dem? 

Les mer om behandling

Behandling av diabetes type 1

Behandling av diabetes type 2

En god oversikt over kontroller og behandling finner du i Veiviser for god egenbehandling av diabetes 

 

Rett til fornyet vurdering

Er du usikker på diagnosen du har fått, eller uenig i behandlingsopplegget som er planlagt for deg? Da kan du be om fornyet vurdering av din helsetilstand.

Det betyr at du har rett til å få en vurdering av en annen lege enn fastlegen din, eller en annen lege enn den som ga den første vurderingen.  

– Du ber fastlegen om å henvise deg til fornyet vurdering. Hvis legen mener du bør få en ny vurdering, vil legen sende en ny henvisning til spesialisthelsetjenesten. Du kan selv velge hvilket behandlingssted legen skal sende denne henvisningen til. En fornyet vurdering må sendes til et behandlingssted som har rett til å vurdere henvisninger.

– Hvis fastlegen mener du ikke har grunnlag for å be om en ny vurdering,  kan du ikke kreve det. Du kan klage til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) hvis du er uenig i fastlegens vurdering.

– Fornyet vurdering gis på samme behandlingsnivå. Det vil si at hvis første vurdering har blitt gjort på et lokalsykehus, kan du ikke få ny vurdering gjort på et universitetssykehus. 

– Du kan bare be om ny vurdering én gang for samme tilstand. Hvis du får avslag på henvisningen på nytt, kan du klage til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen). Statsforvalteren kan overprøve alle sider av saken.

– Dersom du er helt uenig med fastlegen din, har du også rett til å bytte til ny fastlege. Du kan bytte inntil to ganger i året.

Denne rettigheten er beskrevet i Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-3 

Les mer om din rett til fornyet vurdering på helsenorge.no. 

 

Fritt behandlingsvalg

Hvis du har rett til behandling på sykehus (spesialisthelsetjenesten), kan du selv velge hvor du skal ha utredning og behandling.

Du finner mer informasjon om fritt behandlingsvalg og oversikt behandlingssteder på Helsenorge.no.

Vil du bruke et privat behandlingstilbud? Da må du sjekke om det har en avtale med et regionalt helseforetak, som for eksempel Helse Vest, eller om det er godkjent av Helsedirektoratet etter forskrift om fritt behandlingsvalg.

Fastlegen er pålagt å informere om fritt behandlingsvalg.

§ 2-4 i Lov om pasient- og brukerrettigheter

§ 4-3 i Lov om spesialisthelsetjenesten

Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten

 

 

Rett til medvirkning (samvalg)

Du har krav på all relevant informasjon om helsen din og skal ha mulighet til å medvirke i behandlingen av din egen sykdom. Det innebærer at du har rett til å: 

  • medvirke i valget av tilgjengelige helse- og omsorgstjenester, for eksempel valg av undersøkelses- og behandlingsmetode. 
  • bestemme at andre skal være tilstede under undersøkelse eller behandling, og i møter med for eksempel omsorgstjenesten i kommunen. 
  • bli hørt når det gjelder valg av behandlingshjelpemidler, som insulinpumpe eller sensor. Du får ikke alltid de hjelpemidlene du vil ha, men dine meninger skal bli hørt. 
Hvor mye kan du påvirke?

Rett til medvirkning betyr ikke at du har siste ord. Når det gjelder helsehjelp, skal helsepersonell alltid velge oppfølgingen de mener er mest forsvarlig.

Når det gjelder omsorgstjenester, kan kommunen velge et annet tjenestetilbud enn du ønsker dersom tilbudet er forsvarlig. 

  • Disse rettighetene er beskrevet i Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3. 
  • Også loven om helse- og omsorgstjenester sier at tilbudet du mottar så langt som mulig skal tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med deg. Samtidig er det klart også her at kommunen har relativt stor frihet til å velge et tjenestetilbud i strid med hva du ønsker, så lenge tjenestetilbudet anses som forsvarlig. Dette er beskrevet i Helse- og omsorgstjenesteloven § 9-3*  §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. og hos Helsenorge.no 

 

Rett til tolk

Alle skal få informasjon om egen helse, sykdom og behandling på et språk de forstår. Personer med begrensede norskkunnskaper har derfor rett til tolk på sitt foretrukne språk. 

Det er helsepersonell som skal vurdere om det er nødvendig med tolk, men du kan også selv gi beskjed hvis du mener det er behov for det.  

  • Du har selv ansvar for å informere om hvilke språk du foretrekker og å møte opp til timene når det er bestilt tolk.  
  • Tolk er gratis om du er pasient i helsetjenesten, men ikke ved tannbehandling.  

Les mer om bruk av tolk (helsenorge.no)

 

Hva kan du gjøre for å sikre rettighetene dine?

  • Be alltid om skriftlig vurdering når du får avslag på noe du mener du har rett på (behandling, kontroller, medisiner, teknologiske hjelpemidler, og så videre). Det skriftlige avslaget kan legges ved en skriftlig klage.
  • Klag hvis du opplever at du ikke får riktig behandling, eller av en annen grunn ikke får oppfylt dine rettigheter i helsetjenesten.
  • Er du i tvil om hvilke rettigheter du har og om du har en grunn til å klage, ta kontakt med FFO (funksjonshemmedes fellesorganisasjon) rettighetssenter: telefon 23 90 51 55.