Professor Inger Njølstad ved Universitetet i Tromsø forsker på sosiale ulikheter knyttet til helse. Under Diabetesforum 2021 presenterte hun tall blant annet fra Tromsøundersøkelsen, som samler store helsedata om den norske befolkningen over flere tiår. Tallenes tale er klar: Det er betydelige ulikheter på helsetilstanden til nordmenn, avhengig av hvor høy utdannelse man har. Ikke nok med det; forskjellene øker.

– Vi har en del sosiale forskjeller i Norge, selv om mange tror at vi er et veldig egalitært samfunn. Så mange får seg en overraskelse når de får høre at det faktisk er forskjeller, og at de forskjellene er økende, sa Njølstad da hun oppsummerte forskningen første dag av Diabetesforum. 

Artikkelen fortsetter under videoen.

Røyker mer og er oftere overvektig

Det er godt kjent at røyking, usunt kosthold, overvekt og inaktivitet er nært knyttet til diabetes type 2. Studier viser at alle disse risikofaktorene også er nært knyttet til utdannelsesnivå.

Njølstad brukte kvinner i Tromsø mellom 40 og 49 år som eksempel for å vise endringen i røykemønsteret gjennom årene.

– På 30 år, fra 1986 til 2016, røykte stadig færre. Men den sosiale forskjellen forsvant ikke, fortalte Njølstad.

Med andre ord er det fortsatt slik at prosentvis flere med lav utdannelse røyker – over 30 prosent av dem med grunnskoleutdannelse i 2016, mot 10 prosent av dem med lang universitetsutdannelse.

Det samme gjelder for fedme, der Njølstad brukte menn som eksempel, skjønt tendensen er lik for kvinner. Statistikken viser at du har lavere sannsynlighet for å utvikle fedme dersom du har høy utdannelse.

– Og forskjellen mellom grupper har blitt større over 20 år.

De utdannede får det bedre

Men hvorfor øker forskjellene mellom folk? Det er ikke nødvendigvis fordi de lavt utdannede får det verre, forklarer Njølstad.

– Det ser ut til at de høyutdannede generelt får bedre helse og høyere forventet levealder, mens de lavere inntektsgruppene står på stedet hvil, sier professoren.

– Kan årsaken være at personer med høyere utdannelse oftere oppsøker og lettere forstår informasjon om helse?

– Det blir jo bare spekulasjoner, for det finnes ingen forskning på det, men det er ikke uventet at det er lettere for helsepersonell å kommunisere med dem som har høyere utdannelse. Ofte bruker vi ord om helse og sykdom som mange synes det er vanskelig å forstå. Helsekommunikasjon er et eget felt som vi nok trenger å vite mer om og bli flinkere på. Vi må også forstå at ikke alle synes det er like enkelt å ha sunne matvaner, sier Njølstad.

Professoren påpeker at utdannelse, inntekt og yrker som mål bare er forenklede biter av et større bilde – der også mange andre faktorer spiller inn.

– Alt dette er markører, ikke direkte årsaker. Det er mye som kan påvirke et liv, fra hvordan barnet har det i mors liv til det faktum at mange lavinntekstyrker er hardere og sliter ut folk mer enn høyinntekstyrker. En del av livets faktorer vet vi mye om, og andre vet vi ikke nok om. Her finnes det mange muligheter for mer forskning.

Diabetesforbundet jobber for bedre folkehelse

– Diabetesforbundet er godt kjent med at sosiale ulikheter og helse går hånd i hånd. Flere studier, både fra Norge og andre land, viser at diabetes type 2 er vanligere i grupper med lav utdanning enn med høy utdanning. Derfor er det et satsingsområde for oss å kjempe for bedre folkehelse, sier Stine Vedvik, fagpolitisk ansvarlig i Diabetesforbundet.

Gratis frukt og grønt til skoleelever står på lista hvert år når Diabetesforbundet sender inn krav til departementene om prioriteringer i statsbudsjettet. Det samme gjelder krav om en treffsikker sukkeravgift, som kan gjøre sukrede matvarer dyrere.

Fagpolitisk ansvarlig Stine Vedvik.

I Norge er to av tre dødsfall knyttet til såkalte ikke-smittsomme sykdommer (på engelsk forkortet NCD – Non-communicable diseases). Blant NCD-sykdommene er diabetes, hjertesykdom og kreft.

– Vi samarbeider aktivt i NCD-alliansen med Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, LHL og Rådet for psykisk helse. Sammen jobber vi målrettet mot de ikke-smittsomme sykdommene. For tiden ber vi i felleskap om signaturer på et folkehelseopprop. Vi mener at myndighetene må ta mer ansvar i arbeidet for bedre folkehelse, sier Vedvik.

Det finnes også forskning som tyder på at personer med lav utdannelse og inntekt får dårligere behandling og oppfølging enn dem som har høyere utdannelse.

– Det er foruroligende og viser at vi trenger en større nasjonal innsats for å hindre store ulikheter innen helse.