– Årskontroller for diabetes skal fange opp pasientens opplevde utfordringer med sykdommen og eventuelt justere behandlingsopplegg i forhold til disse, samt klargjøre og justere behandlingsmål ved behov, sier Birkeland. 

Han mener kartlegging som skal gjøres av diabetessykdommen minst bør omfatte:  

  • Hvilken behandling som for tiden brukes (hvilke medikamenter for diabetes og andre sykdommer og i hvilke doser 
  • Hvor ofte doser glemmes 
  • Hvordan blodsukkeret måles (fingerstikk og/eller CGM) 
  • Anfall med alvorlige insulinfølinger eller episoder med svært høyt  blodsukker/syreforgiftning siste år 
  • Status for komplikasjoner (øyne, nyrer, nerver/føtter, hjerte og karsykdommer, muskel-skjelettplager, tannkjøttsykdom eller annet).  
  • Oversikt over kost og mosjonsvaner 
  • Risikofaktorer som røyking og arv 
  • Psykososiale forhold 
  • Bilkjøring og førerkort  

– Undersøkelser og prøver skal tilpasses den enkeltes situasjon, men omfatter minst inspeksjon av stikkesteder (ved insulinbehandling), måling av vekt og eventuelt høyde og livvidde),  blodtrykk, undersøkelse av føtter (nervefunksjon og sirkulasjon), blodprøver (HbA1c, blodglukose, total kolesterol, LDL-kolesterol. HDL-kolesterol, triglyserider), nyrefunksjon (eGFR og AKR), sier Birkeland. 

VERDENS DIABETESDAG 14. NOVEMBER:

Se vår kampanje om komplikasjoner

Se kampanjen  Ta vår avstemming

 

Dette skal årskontrollen inneholde 

Blodsukker 

  • HbA1c (langtidsblodsukker) må måles 
  • gjennomgang av egenmålinger/blodsukkerdata 
  • vurdere om behandlingsmålene fortsatt passer 

Hjerte- og karrisiko 

  • Blodtrykk må måles 
  • kolesterol og andre blodfetter må måles 
  • vekt, BMI og midjemål må måles 
  • Røyking/tobakksbruk må adresseres 
  • symptomer på hjerte- og karsykdom  

Nyrene 

  • blodprøve for kreatinin og beregnet eGFR 
  • urinprøve for albumin/kreatinin-ratio (U-AKR) 

Dette er viktig fordi tidlig nyreskade ofte ikke gir symptomer. (Helsedirektoratet) 

Føttene 

  • se etter sår, sprekker, hard hud og feilstillinger 
  • undersøke blodsirkulasjonen/puls i føttene 
  • undersøke følsomhet, blant annet med monofilamenttest 
  • vurdere om fottøyet er tilpasset føttene eller om de innebærer risiko for sårdannelser, samt behov for ortopediske sko 
  • Vurdere risiko for fotsår 

Helsedirektoratet anbefaler årlig fotundersøkelse for personer med diabetes type 2 fra diagnosetidspunktet og for type 1 fra fem års sykdomsvarighet. (Helsedirektoratet) 

Øynene 

  • kontrollere at pasienten får regelmessig netthinneundersøkelse 
  • undersøkelser gjøres med intervaller som tilpasses risikoen 

Psykisk helse og livssituasjon 

  • hvordan pasienten har det med diabetes 
  • psykiske plager 
  • diabetesrelaterte psykososiale problemer 
  • blant annet søvn, stress, levevaner og mestring 

Annet 

  • seksuell funksjon/ereksjonsproblemer 
  • kognitiv funksjon 
  • ved insulinbehandling: se på injeksjonssteder etter for eksempel fettkuler/lipohypertrofi. (Helsedirektoratet)