I et lite kontor i den eldste delen på Rikshospitalet følger professor og overlege Peder Myre utviklingen av hjertesvikt spesielt.

Gjennom egen og andres forskning ser han hvor tett diabetes er knyttet til risikoen for andre sykdommer. Hjerteinfarkt, hjertesvikt, kronisk nyresykdom og transplantasjoner. Det er godt kjent at personer med diabetes oftere enn andre får følgesykdommer eller komplikasjoner.

Stor risiko for komplikasjoner

Og selv om det er gjort store fremskritt medisinsk, er det fortsatt slik at personer som har hatt diabetes oftere enn andre får hjerte-karsykdommer.

-De små blodkarene våre påvirkes direkte av det høye blodsukkeret og har stor betydning for øye og nyrer. De store blodårene til hjertet og hjernen påvirkes også av diabetesen, men mer indirekte og i sammenheng med kolesterol og blodtrykk. Innsiden av blodkaret blir skadet av diabetes og høyt blodtrykk, og dermed er det lettere at kolesterol slipper inn og lager åreforkalkning, sier Myhre.

Øyne, nyre, hjerte- og kar

Derfor er det viktig at personer med diabetes har god og jevn blodsukkerkontroll over tid. Dette for å forebygge diabetisk retinopati (øyeskade) og alvorlig tap av synet. De små blodårene i nyrenes filterapparat kan også skades av langvarig høyt blodsukker og øker risikoen for kronisk nyresykdom.

I tillegg til blodsukkerkontroll er det også viktig at personer med diabetes har kontroll på kolesterolet, og det anbefales lavere LDL-kolesterol enn gjennomsnittet av befolkningen for øvrig. LDL frakter kolesterol fra leveren til cellene våre. Men LDL-kolesterolet avleires i blodåreveggen og høye nivåer er en direkte årsak til hjerteinfarkt og hjerneslag.

-Pasienter med diabetes er mer utsatt nettopp fordi blodsukkeret svinger. De som trenger insulin er ekstra utsatt. Det gjelder både personer med diabetes type 1 og type 2, men type 2 har ofte enda høyere risiko da mange av disse pasientene også har høyt blodtrykk og høyt kolesterol, sier Myhre.

Forebygging må bli normalen

Han mener vi er for defensive generelt til å gjøre forebyggende tiltak i Norge, og at vi er spesielt defensive når det gjelder personer med diabetes.

-Det er ikke komplisert å gjøre forebyggende tiltak. Personer med diabetes må få årskontroller hvert år, uavhengig av hvor god blodsukkerkontroll de har eller hvor friske de ser ut. På årskontrollene må nødvendige prøver og undersøkelser gjøres. Det står i veilederen hva dette er. I tillegg må hver enkelt pasient kjenne sine egne verdier, vite hva de betyr og hva som er målet for den enkelte, sier Myhre.

I veilederen står det blant annet at årskontroller skal inneholde målinger av kolesterol og blodtrykk, samt måling av kreatinin og protein i urinprøve for å avdekke nyresykdom.

Les dette skal årskontrollen inneholde

 

Fysisk aktivitet og kosthold = den beste medisinen

Veilederen inneholder derimot ingenting om fysisk aktivitet og kosthold – de viktigste medisinene for pasienter med diabetes.

Myhre mener også dette bør være en del av oppfølgingen til personer med diabetes. Pasientene må få informasjon om hvilke retningslinjer og råd som gjelder, og pasientene må følge rådene.

Gi nye medisiner

Det er stor forskjell i risikoen for hjerte-karsykdom blant personer med diabetes, og dette har betydning for behandlingen. De som har høy risiko; så som høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller har hatt diabetes i flere år, bør bruke antidiabetisk behandling som har vist seg å redusere risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt og nyresvikt med flere.

-Flere av de nye medisinene mot diabetes type 2 har vist svært gode resultater hva gjelder forebygging av hjertesykdom, særlig SGLT2-hemmere og GLP-1-reseptoragonister som har sterkeste anbefaling i europeiske retningslinjer hos  personer med diabetes type 2 og økt risiko. Det er også mye spennende som skjer på insulinfronten, sier Myhre.

Les også artikkelen med Cecilie Fjelldal som har diabetes, nyresvikt og hjerte- og karsykdom.