Å være foreldre til barn med diabetes er en læringsprosess

I teorien kan man beregne hvor mye insulin som er nødvendig for å sende blodsukkeret tilbake til normalen etter et måltid, men i praksis er det ikke så enkelt. Regnestykket kan fort bli til en uløselig ligning når alle de ukjente faktorene også må med. Hvor aktivt har barnet vært før måltidet, og hvor aktivt vil det være etterpå? Og den som hadde visst hvor mye av maten som faktisk blir spist!

Hvilke faktorer som påvirker blodsukkeret mest varierer fra barn til barn. For noen er det maten, for andre er det aktivitetsnivået. For de fleste er det kombinasjon, og begge er faktorer som kan svinge veldig hos de små. Foreldre til barn med diabetes blir eksperter på å telle og beregne, gjette og håpe. Man kan gjøre alt riktig, og likevel oppleve at det går galt. Ansvarsfølelsen og frustrasjonen kan være enorm og utmattende.

 

Må barn med diabetes type 1 spise ekstra sunt?

Nøtter 

Foto: Colourbox

I utgangspunktet kan barn med diabetes spise det de ønsker, men insulindosen må tilpasses til maten. Det kan være lettere sagt enn gjort, men gode kostråd kan hjelpe. Kostråd for barn med diabetes er like gunstige for resten av familien.

  • Den viktigste faktoren for hvor fort og hvor høyt blodsukkeret vil stige er mengde og type karbohydrater i måltidet. Store mengder raske karbohydrater kan gjøre det vanskeligere å stabilisere blodsukkeret i etterkant av måltidet. Målet er ikke å unngå karbohydrater, men å begrense mengden og å velge de langsomme karbohydratene. Færre raske karbohydrater vil kunne gi færre målinger og justeringer for barnet, og mindre bekymring for foreldrene.
  • Balanserte måltider med langsomme karbohydrater, proteiner og sunt fett gir jevnere blodsukkerstigning, og man kan kanskje unngå noen topper som krever ekstra insulin. Det kan være lurt å finne noen favorittmåltider man erfaringsmessig vet ikke krever ekstra insulin, og la disse gå igjen med jevne mellomrom.
  • Unngå flytende sukker. Sukker i drikke gir svært rask blodsukkerstigning. Noen barn «drikker seg mette» hvis det står søt eller søtet drikke på bordet, og man går glipp av både matens næringsinnhold og blodsukkerregulerende egenskaper. Drikk helst vann til maten, og eventuelt sukkerfrie varianter av brus og saft til de større barna.
  • La sukker og raske karbohydrater være forbeholdt lørdag og fest.

 

Jo-jo eller no-no?

Barn med diabetes type 1 er selvsagt like glad i pepperkaker som andre barn, og med julen dukker den evige problemstillingen opp oftere enn ellers. Skal man la det stå til, og gi fri tilgang til søtsakene? Julen kan bety flere dager med blodsukker i jo-jo modus, og påfølgende problemer med å komme tilbake til normaltilstand.

Noen tips kan gjøre julen litt mindre utfordrende:

  • Servér mat før kaker og godteri. Et balansert måltid med langsomme karbohydrater, proteiner og fett gir både langsommere blodsukkerstigning og mindre plass til kake.
  • Hold en tidlig feiring. Hvis spising av kake og godteri er unnagjort så tidlig på dagen som mulig, har man mer tid på å normalisere blodsukkeret før leggetid. Det kan bidra til å redusere målinger og ekstra insulin på natten.
  • Rydd bort småkakene. Julen en tid der mange har småkaker og godteri fremme hele tiden. Jo mer synlig fristelsene er, desto vanskeligere er det å unngå dem. Sett frem kaker til kaffen, spis og kos dere og sett kakeboksen tilbake i skapet.

La barna spise det de vil i blant, og godta de episodene med høyt og lavt blodsukker det medfører. Da er løsningen hyppigere målinger.

Til sist kan det være greit med en påminnelse om at kos ikke alltid må bety søtsaker. Som Albert Åberg sier: «Det beste er når de voksne leker!» Bygg en hytte av spisebord og tepper - og les bok med lommelykt i mørket. Sett dere ned med saks, papir, lim og glitter. Bygg en snømann eller gå på teater. Slikt skaper minner som varer lenger enn søte kaker.

 

Kilder: