Myte 1: Skal du ned i vekt, må du spise mindre mat
De fleste vet at for å gå ned i vekt, må vi innta mindre energi enn det vi forbrenner. Men det betyr ikke at vi skal innta mindre mengder mat eller føle oss sultne. De fleste som søker hjelp hos en kostveileder for å gå ned i vekt, blir faktisk fortalt at de skal spise flere og større måltider enn tidligere.
Når energitette og raffinerte matvarer som lyst brød, hvitt mel og halv- og helfabrikata byttes ut med matvarer uten lang ingrediensliste, vil energiinntaket gå ned, selv om mengden mat i kostholdet øker. Matvarer som grove kornprodukter, magert kjøtt, fisk, fugl og meieriprodukter samt frukt og grønnsaker er proppfulle av vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer som kroppen trenger, og de bør inngå i et hvert kosthold. En god tommelfingerregel er å spise hver tredje til fjerde time: Da unngår du å bli sulten og falle for usunne fristelser.
Praktisk råd: Sørg for å spise hver tredje til fjerde time, og bytt ut energitette og bearbeidede matvarer med matvarer uten lang ingrediensliste.
Myte 2: Sukker er ikke tillatt i hverdagene
Brus, boller, kjeks og godteri er ikke spesielt slankende, men sukker er ikke farlig – selv når man skal ned i vekt. Det er dagens totale inntak av energi som er av betydning for vektreduksjon, og i vårt daglige kosthold er det «plass til» 10 % sukker. Hvordan du velger å disponere denne kvoten, er opp til deg, men du kan altså fint unne deg et stykke sjokolade eller noe annet godt i løpet av dagen. Husk bare at matvarer med mye sukker gir en sterk blodsukkerstigning, så spis gjerne det søte rett etter et måltid. Da unngår du at «sukkertoppen» blir høy.
Praktisk råd: Litt sukker i kosten er helt greit. Hverdagen trenger ikke være helt sukkerfri, men tenk mengde og tidspunkt for inntak. Det er for eksempel bedre å spise noe søtt sammen med et måltid.
Les artikkelen Ta kontroll over søtsuget for flere tips.
Myte 3: Du legger på deg hvis du spiser sent på kvelden
Du har sikkert hørt at vi ikke bør spise for sent på kvelden, dersom vi ønsker passe litt ekstra på vekten. Men, tidspunktet for når vi inntar siste måltid er ikke avgjørende for om vi går opp eller ned i vekt. Igjen er det dagens totale inntak av energi (kalorier) som betyr noe, og inntar vi mer enn vi har behov for over en lengre periode, vil vektpilen peke oppover.
Det kan imidlertid være greit å ha i bakhodet at det er enklere å ta usunne valg om kvelden. Viljestyrken vår kan nemlig sammenliknes med en muskel, og i løpet av en dag har den vært utsatt for flere hundre valg og overveielser. På kvelden er derfor viljestyrken litt sliten, og da er det lettere å falle for fristelser.
Praktisk råd: Ikke legg deg sulten, og planlegg hva du skal spise til kveldsmat tidligere på dagen. Da er det enklere å styre unna fristelser.
Myte 4: Styr unna all junk food
Junk food er et vidt begrep, men kort sagt er junk food mat med høy energitetthet (mye energi i forhold til volum/vekt) og inneholder lite næring som vitaminer, mineraler og fiber. Junk food fra gatekjøkken gjør ikke kroppen glad og er satt i sammenheng med en rekke livsstilssykdommer. Men jun kfood som du lager selv, er i en helt annen kategori og kan fint inngå i et sunt kosthold.
Det var den kjente forfatteren Michael Pollan som så fint formulerte «Eat all the junk food you want as long as you cook it yourself.» Dette er et fantastisk prinsipp, men det forutsetter riktignok at alle komponenter lages fra bunnen. Tenk eksempelvis på en hamburger; du må sørge for at både ketchup, burgerbrød, dressing og hamburgeren er hjemmelaget for å følge prinsippet. Det i seg selv krever litt innsats – og betyr sannsynligvis at det ikke er noe du orker å gjøre hver dag.
Praktisk råd: Junk food er greit så lenge du lager den selv. Bruk gode råvarer, og kos deg med både matlagingen og måltidet!
Les mer om junk food her: «Junk food» har fått et nytt navn: Ultra-prosessert mat
Myte 5: Du forbrenner mer fett ved å trene på lav intensitet
Du har sikkert hørt at fettforbrenningen er mest effektiv når vi trener med lav intensitet. Det stemmer ikke helt.
Det er riktig at forbrenningen av fett er prosentvis høyere ved lavere intensitet, men du vil forbrenne mer fett totalt med høyere intensitet på aktiviteten. La oss si at du har én time til rådighet. Hvis du går, vil du kanskje forbrenne totalt 300 kcal, og sykler eller jogger du, vil du forbrenne omtrent det dobbelte, altså 600 kcal. Si at fettforbrenningen er 60 % ved å gå og 40 % når vi sykler eller jogger. Antallet «fettkalorier» du forbrenner ved å gå, er da 180 (60 % av 300), mens det vil være 240 (40 % av 600) hvis du sykler eller jogger.
I tillegg vil også forbrenningen i etterkant av aktiviteten øke når vi trener på høyere intensitet. Hvis man også ser bort fra fettforbrenning og kalorier, er det en rekke andre positive helseeffekter forbundet med å få opp pulsen et par ganger i uken.
Praktisk råd: Velg den aktivitetsformen du liker best, og forsøk å få opp pulsen et par ganger i uken. Jo høyere intensitet, desto større forbrenning.