SGLT2-hemmerne er en forholdsvis ny medikamentgruppe som gjør at nyrene skiller ut mer sukker gjennom urinen - opptil 70 gram, tilsvarende 270 kcal, i døgnet.

Denne utskillelsen er den viktigste grunnen til at begge studiene viser vektnedgang som en positiv effekt av henholdsvis sotagliflozin (ikke i bruk i Norge) og dapaglifloxin (Forxiga), tror overlege og professor Trond Geir Jenssen, nyrespesialist og Diabetesforbundets medisinske medarbeider.

Da diabetes.no snakket med ham på EASD torsdag ettermiddag, hadde han bare rukket å sette seg inn i DEPICT 1-studien, som tar for seg Forxiga.

– Studien viser også en nedgang i insulinbruken, en litt bedret HbA1c og mindre variasjoner i blodsukkeret. Flere når målintervallet en større del av døgnet, og til tross for at HbA1c går ned litt, er det ikke noen økning i antall hypoglykemier, oppsummerer han.

 

Ikke økning for ketoacidose

DEPICT 1 er også den studien som har mest relevans i Norge, siden Forxiga allerede er godt etablert på det norske markedet. Sotagliflozin er en SGL2-/SGLT1-hemmer som foreløpig ikke er aktuell her. Og mens DEPICT 1 viser ingen økt risiko syreforgiftning (ketoacidose), var det dessuten en svak økning i risikoen i Tandem 3-studien.

Uansett vil dette være et område som krever spesiell oppmerksomhet. Økt risiko for syreforgiftning (ketoacidose) har lenge vært et faresignal knyttet til bruk av SGLT2-hemmere, såpass at Legemiddelverket i fjor valgte å gå ut med advarsel til både helsepersonell og brukere.

Men Trond Geir Jenssen liker det han ser i DEPICT 1:

–Når risikoen for ketoacidose ikke ser ut til å øke, vel å merke med de begrensningene som ligger i utvalget av pasienter i studien, er dette en god vei å gå. Men det er også en lang vei å gå, understreker han.

– Blant annet er han spent på hva videre studier viser om de gode resultatene gjelder dapagliflozin spesielt eller hele medikamentklassen SGLT2-hemmere generelt. I Norge er foreløpig Jardiance (empagliflozin) som er på markedet, i tillegg til Forxiga.

 

Oppgave for eksperter

Da DEPICT 1 ble presentert på EASD i Lisboa torsdag morgen, gjorde en av forfatterne, belgiske Chantal Mathieu, et poeng av at eventuell bruk av dapagliflozin sammen med insulin for type 1-ere, bør styres av eksperter.

Det er Trond Geir Jenssen enig i:

– Ja, dette bør være en spesialistoppgave. Det er ikke noe hver og en med diabetes type 1 bare kan sette i gang med. Blant annet er det viktig å ha blodsukkeret under kontroll. HbA1c kan ikke ligge på 9-tallet; da har du ingenting å kompensere med hvis du begynner å redusere insulindosene, understreker han.

I presentasjonen ble det vist til en maksimal reduksjon i insulinbruken på 20 prosent før risikoen for ketoacidose økte.

Ingen bivirkninger eller ulemper? Jo, som også tidligere studier av SGLT2-hemmere har vist, gir bruk av denne medikamentgruppen rundt 30 prosent økt risiko for infeksjoner i underlivet, derimot ingen økning for urinveisinfeksjoner.

– Og det er litt overraskende at blodtrykket ser ut til å ha gått mindre ned i denne studien enn i studier som er gjort med type 2-pasienter, men dette kan være tilfeldig, sier Trond Geir Jenssen.

DEPICT 1

DEPICT 1-studien involverte drøyt 800 pasienter fra 17 land.

Deltakerne, som alle hadde «ikke adekvat regulert» diabetes type 1, ble delt inn i tre like store grupper. Den ene fikk 5 mg dapagliflozin, den andre 10 mg dapagliflozin og den tredje placebo («narremedisin»), i tillegg til insulin. Etter 24 uker viste de to første gruppene forbedringer i både HbA1c, vekt og insulindoser – klarest for de to sistnevnte. Samtidig ga tilleggsmedisinen mer stabilt blodsukker, og verken hypoglykemier eller ketoacidoser økte.

Planen nå er å følge pasientene opp videre i 28 uker. De foreløpige resultatene ble presentert online i The Lancet samtidig som presentasjonen på EASD i Lisboa: http://www.thelancet.com/journals/landia/article/PIIS2213-8587(17)30308-X/fulltext