Diabetes – ikke bare type 1 og 2

Sist fredag publiserte BBC en sak om en helt fersk studie gjort på til sammen nesten 15.000 nydiagnostiserte pasienter i Sverige og Finland, der forskerne kom fram til en inndeling i fem grupper (clusters):

1. Pasientene her var tilsynelatende friske og sunne, fram til de sluttet å produsere insulin på grunn av at kroppens immunforsvar angrep betacellene i bukspyttkjertelen.

2. Også her var pasientene unge, normalvektige og tilsynelatende friske før de fikk diabetes, men det var ikke immunforsvaret som skapte problemene.

3. De fleste pasientene i denne gruppen var overvektige, med mye insulinresistens (der insulinet ikke virker som det skal). Denne gruppen hadde høyest forekomst av nyreskader.

4. Pasientene her hadde nær normalt stoffskifte, men noe problemer med insulin- og blodsukkerregulering på grunn av mye overvekt – mild fedmerelatert diabetes.

5. Pasienter i denne gruppen hadde ganske høy alder, der symptomene kom sent og sykdommen ikke var så alvorlig – mild aldersrelatert diabetes.

Gjennom statistisk analyse er det sett nærmere på blant annet BMI, alder og fastende C-peptid, i tillegg til anti-GAD og HbA1c. Forskningen er gjort ved diabetessenteret ved Lunds Universitet i Sverige og Institutt for molekylærmedisin i Finland, og resultatene ble først presentert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet.

Ny hypotese

Har vi nå fått fem typer diabetes i stedet for to? Nei, mener Trond Geir Jenssen, som også er Diabetesforbundets medisinske medarbeider.

– Gruppe 1, autoimmun diabetes, er grei. Resten vil jeg si er mer spekulativt. Her forsøker man å dele opp «fenotypen», det vil si hvordan folk fremtrer fysisk, i forskjellige diabetestyper, uten at man kjenner til om det finnes tilsvarende mekanismer i kroppen som deler opp diabetestypene på samme måte. Genetiske forutsetninger bidrar nok til en viss grad, men før man har beskrevet mekanismene bak forskjellige diabetestyper mer eksakt, blir dette fortsatt en ny hypotese. Den er ikke dokumentert, sier han.

Bjørnar Allgot, Diabetesforbundets generalsekretær, vil ikke ta stilling til det medisinske, men han ønsker tenkningen velkommen:

– En slik inndeling åpner for mer ulik og bedre tilpasset behandling, som til syvende og sist er det som er viktigst for hver enkelt av oss. Verktøykassen med medikamenter og insulintyper blir stadig større og bedre, og da er dette uansett en konstruktiv tilnærming, sier han.

Til Dagens Medisin sier professor Kåre I. Birkeland, som blant annet er leder for Diabetesforbundets medisinske fagråd, det slik:

– (…) den sier egentlig ikke noe om hvilket behandlingsregime de enkelte gruppene skal ha. Derfor er nok denne studien kun et første skritt på veien mot mer individuell behandling.

Unntaket, mener Birkeland, er gruppe 3, der risikoen for nyrekomplikasjoner bør følges opp tettere.

Ikke alltid type 2

Behandling var tema også da Trond Geir Jenssen ropte et lite varsko om diagnostisering av diabetes type 2 i siste nummer av medlemsbladet Diabetes (1/2018).

– Diabetes type 2 er en sekkepost-diagnose som mange leger faller for lett ned på. Det kan være både LADA og eksokrin diabetes. Type 2 er ikke alltid type 2, sa han blant annet.

Han viste til at det for både LADA og eksokrin diabetes er hensiktsmessig eller nødvendig med tidlig insulinbehandling.

Og begge disse diabetesvariantene er det veldig enkelt å finne ut av. LADA avdekkes av en blodprøve der det måles antistoffer (i første rekke anti-GAD, journ.anm.), og for eksokrin diabetes holder det å lese epikrisen, påpekte han.

Flere enn type 1

I desember ble en britisk/amerikansk studie om eksokrin diabetes presentert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Diabetes Care. Her brukes også uttrykket type 3c.

Forskerne gikk gjennom data fra mer enn to millioner pasienter med nydiagnostisert diabetes i England mellom 2005 og 2016, og de så at antallet med eksokrin diabetes var noe høyere enn for voksne med diabetes type 1. Og: 88 prosent av dem som faktisk hadde eksokrin diabetes, var feildiagnostisert med diabetes type 2.

– Dette er veldig viktige tall å få fram. En riktig diagnose er helt grunnleggende for en optimal behandling, kommenterer Bjørnar Allgot til Diabetes.