En stor studie fra Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus har analysert data fra alle innbyggerne i Norge mellom 30 og 90 år, over tre millioner mennesker, i perioden 2009–2014. I 2009 fikk rundt 16.000 diagnosen diabetes type 2, mens tallet var redusert til rundt 11.000 i 2014.

Tallet på nye tilfeller (insidensen) av diabetes type 2 gikk ned i løpet av studieperioden, fra 609 per 100.000 innbyggere i 2009 til 398 per 100.000 i 2014.

Men, påpeker sisteforfatter i studien, Hanne Løvdal Gulseth: Flere lever med diabetes type 2. 6,1 prosent av befolkningen mellom 30 og 90 år hadde sykdommen i 2014, rundt 195.000 personer, mot 4,9 prosent fem år tidligere.

– Og trolig har antallet personer som lever med diabetes type 2 fortsatt å øke fram til i dag, på grunn av befolkningsvekst og økt levealder. Dette støttes også av tall fra Reseptregisteret, men disse tallene inkluderer selvsagt ikke dem som ikke bruker medisiner for diabetesen sin, sier hun.

Levevaner og medikamenter

Studien har ikke gått inn på årsaker til nedgangen i insidens, og Gulseth vil heller ikke spekulere, utover å si at den kan ha med endringer i levevaner og/eller nye kriterier for diagnose å gjøre.

Men:

– Tallene våre viser at i løpet av de seks første månedene etter diagnose ble over halvparten behandlet med livsstilstiltak alene. 48 prosent startet med blodsukkersenkende medikamenter, fire av fem av dem med Metformin alene, som jo er i tråd med retningslinjene.

– Drøyt elleve prosent ble satt på en kombinasjon av to eller flere medikamenter, og fem prosent startet med insulin i løpet av de første seks månedene. Tallene våre viser at tre av fire av alle med diabetes type 2 bruker blodsukkersenkende medikamenter, for de andre ble det jobbet med levevaner.

–  Én av fire voksne med diabetes type 2 finnes altså ikke i Reseptregisteret. Det er viktig at forskning også omfatter dem som ikke behandles med medikamenter, understreker hun.

Den store studien koblet sammen data fra Norsk pasientregister, Reseptregisteret, KUHR-registeret fra primærhelsetjenesten, Statistisk sentralbyrå og Folkeregisteret.

Tall brutt ned

Hva så med alder, kjønn, sosial status og etnisitet? Dette er noen av funnene:

  • 30–39 år: Rundt én prosent har diabetes type 2. 40–49 år: Rundt to prosent. 50–59 år: Seks prosent. Over 60 år: Mer enn ti prosent.
  • Den gjennomsnittlige pasienten får type 2-diagnosen rundt 60 års alder.
  • Flere menn enn kvinner får diagnosen, de fleste er i aldersgruppen 50–69 år.
  • Diabetes type 2 er vanligere hos dem med lav enn høy utdanning.
  • Personer fra Asia og Afrika har to til tre ganger høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 enn etnisk norske.

– Tallet på nye tilfeller gikk ned hos begge kjønn, i alle aldergrupper og både hos dem med lav og høy utdanning, forteller Hanne Løvdal Gulseth, som hadde hovedansvar for studien sammen med Paz Lopez-Doriga Ruiz og Lars Christian Stene, alle tilknyttet Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus, OUS.

Studien ble første gang presentert i det anerkjente tidsskriftet Diabetologia og er også mer utførlig presentert i Diabetesfag, medlemsbladet til helsepersonell som går ut sammen med denne utgaven av Diabetes.