Fra kjendisnekrologen: «Han hadde diabetes»

KOMMENTAR

I vinter har to store nordiske kjendiser gått bort: Se og Hør-redaktør Knut Haavik og skihopperen Matti Nykänen. Pressemannen og skistjernen hadde i hvert fall én ting til felles: De hadde begge diabetes.

– Diabetes er ikke en tung skjebne for meg. Det er heller et tupp i baken, sa Knut Haavik selv da han for 11 år siden ble intervjuet i Diabetes.

Den gamle Se og Hør-redaktøren ble 75 år. Han fortalte Diabetes at han levde med diabetes i fire år før han kom seg til legen.

– Jeg trodde selv det var lungekreft. Men på Diakonhjemmet sykehus hadde de ikke sett bedre lunger på flere uker. Det var diabetes type 1 jeg hadde fått.

Da oste han av glede.

– Jeg var lykkelig. Tenk på alle de jævlige sykdommene man kan få, som leddgikt og kreft.

Diabetesdiagnosen førte til omlegging av levevanene. Han kuttet ut mye av det søte, og la sin elsk på lite-pils – pilsen med langt færre karbohydrater.

– Jeg er i mye bedre form nå enn før jeg fikk diagnosen. Jeg mosjonerer, går og sykler, meddelte Haavik.

Fem ekteskap

Knut Haavik har i flere intervjuer vedgått at han i mange år – før diabetes-diagnosen – levde et hardt liv, med masse jobb, og mange stunder med Johnnie Walker (whiskyen, for de uinnvidde).

Men han ble nok en «smågutt» sammenlignet med Matti Nykänen, den fantastiske skihopperen som gjennom nesten hele 1980-tallet dominerte i hoppbakkene verden over.

Fire OL-gull, fem VM-gull, ett gull i skiflygnings-VM, fire sammenlagtseire i verdenscupen og 46 enkeltseire.

Fra VM i Oslo i 1982 og frem til 1990-sesongen var Nykänen en vinner. Siden har det mildt sagt gått opp og ned. Fem (!) ekteskap, store alkoholproblemer og flere voldsepisoder skapte overskrifter både i Finland og her hjemme.

Likevel var han et nasjonalikon i Finland, der han i mange år og helt inntil det siste var artist og underholder.

– Forferdelig diabetes

I slutten av januar, bare et par uker før han døde, fortalte Nykänen til den finske avisen Aamulehti at han hadde fått diabetes.

Etter dødsfallet ble nettopp diabetes-diagnosen trukket frem i mange av de utallige artiklene om den gamle storhopperen. Kai Merilä, en venn av Nykänen, fortalte mediene at Nykänen skal ha slitt med helsen en stund, etter at det ble bekreftet at han hadde diabetes.

– Sykdommen var forferdelig for Matti, men han tok kontroll over situasjonen. Han målte alltid blodsukkeret, fortalte Merilä til avisa Iltalehti.

Også da Knut Haavik gikk bort ble diabetes nevnt i mange av artiklene.

– Knut levde et tøft liv i perioder der han slet med sykdom, blant annet diabetes. Han var ikke alltid like snill med helsa, sa Haaviks tidligere redaktør-kollega Odd Johan Nelvik til Se og Hør.

«Livslang kamp»

Redaktøren og storhopperen er ikke de eneste kjendisene med påvist diabetes som de siste årene har gått bort. Et søk i mediearkivene viser at diabetes-diagnosen ved dødsfallene ofte blir utelukkende negativt omtalt. I noen tilfeller sitter man igjen med inntrykket av at diabetes var årsaken, eller en medvirkende årsak til bortgangen.

Da trommeslageren i dansebandet Ole Ivars, Arild Engh, gikk bort i 2017 i en alder av 70 år, hadde han levd med diabetes siden han var syv år gammel.

De siste årene var han så dårlig at han ikke kunne være med på spillejobber i Ole Ivars, ifølge Dagbladet.

I 2016 døde en annen artist, den amerikanske rapperen Phife Dawg, som egentlig het Malik Isaac Taylor. Han var medlem av hiphop-gruppen A Tribe Called Quest, som hadde stor suksess på 1990-tallet.

«Taylor døde 45 år gammel etter en livslang kamp mot sin diabetes, og stadig større komplikasjoner», står det på de engelske sidene til Wikipedia.

Rapperen fikk diabetesdiagnosen da han var 19 år gammel, i 1990.

«Diabetes-komplikasjoner»

Går vi litt tilbake i tid, forteller tekstarkivene oss om flere kjendiser – de Knut Haavik i sitt gamle blad kalte A-kjendiser – som har gått bort med diabetesdiagnosen.

Det svenske nasjonalikonet Cornelis Vreeswijk, som opprinnelig er fra Nederland, fikk påvist diabetes i 1985. Men ifølge VG trosset musikeren legenes råd om lavere vekt og mindre alkohol. To år senere, 50 år gammel, døde han.

Åtte år tidligere, i 1977, døde den amerikanske superstjernen Elvis Presley i Memphis bare 42 år gammel. Han skal ha nektet å endre livsstilen da han fikk påvist diabetes type 2. Mange mener diabetes med det bidro til hans tidligere død.

I 2003 døde den amerikanske countryartisten Johnny Cash, 71 år gammel.

Cash var i mange år en av USAs mest folkekjære musikere. Men de siste årene av sitt liv var han både syk og svak. Han hadde store komplikasjoner med sin diabetes type 2.

«Johnny døde av komplikasjoner av diabetes som resulterte i åndedrettssvikt», het det i en kunngjøring fra hans manager Lou Robin den dagen Cash gikk bort.

Skitur uten noe

Alle vi som har diabetes, og kanskje spesielt vi som har diabetes type 1, vet hvor trøblete sykdommen kan være. Blodsukkeret svinger opp og ned. For store svingninger, for høyt eller lavt blodsukker, fører til at vi kan dø. Ikke nødvendigvis nå, men etter mange år med tøffe komplikasjoner.

Vi kan aldri ta fri fra diabetesen, slik vi kan fra jobben. Vi kan ikke reise på ferie uten blodsukkermåleren. Vi kan ikke drikke oss fulle uten blodsukkermåleren. Vi kan ikke gå skitur innover fjellet uten å vite hva blodsukkeret er, og uten å ha med oss sukkerbiter eller noe annet som hjelper mot følingen.

Skitur uten måler og karbohydrater har jeg selv prøvd, etter at det ble liggende igjen i bilen på parkeringsplassen.

Det ble en angstfull skitur, inntil jeg kom meg tilbake til bilen.

I samme setning

All forskning viser at vi menn lever farligere enn kvinner. Gjennomsnittsmannen kjører for fort, drikker for mye, spiser for usunt, og ser for mye sport på fjernsynet.

Men er det ikke påfallende likevel at alle kjendisene som så langt er nevnt i denne artikkelen er menn? Menn som har gått bort med diabetes.

Merk deg at jeg ikke skriver på grunn av diabetes for alle de nevnte. Vi vet jo ikke i hvor stor grad diabetes har vært en årsak til bortgangen. Uansett hører slike detaljer til privatlivets fred, såfremt de som sto rundt avdøde ikke forteller om det selv – som manageren til Johnny Cash.

Men det vi vet er at diabetes gjerne nevnes i samme setning som «han døde».

Denne artikkelen er ikke forskning. Ta det som det er, betraktninger rundt bortgangen til kjente mennesker med diabetes.

Eller rettere sagt: Kjente menn med diabetes.

«Et forbilde»

Det finnes noen få eksempler på kjente kvinner med diabetes som har gått bort.

Den britisk-amerikanske skuespilleren Elizabeth Taylor var i mange år ansett som en av planetens vakreste kvinner. Hun var en legende i Hollywoods gullalder.

De siste årene før hun døde i 2011, 79 år gammel, lå hun på dødsleiet med mange problemer, ifølge Aftenposten. At hun hadde diabetes ble nevnt i en bisetning.

I 2017 døde den tidligere Høyre-politikeren Kaci Kullmann Five, 65 år gammel. Hun var de siste årene også leder av den norske Nobelkomiteen, et av de viktigste vervene en nordmann kan bli utnevnt til.

I 2014 ble hun rammet av brystkreft. Etter cellegiftkur, operasjon og stråling var hun ferdigbehandlet i desember samme år. Men høsten 2016 ble Kullmann Five igjen syk, før hun døde noen måneder senere.

Mindre kjent er det at hun hadde diabetes type 1. Kaci Kullmann Five fikk diagnosen da hun var 29 år gammel, i 1980.

Da hun gikk bort, beskrev ansvarlig redaktør Kjersti Sortland i hennes lokalavis Asker og Bærums Budstikke Kullmann Five som et forbilde for alle med diabetes:

«Hun viste at det er mulig å håndtere og kombinere en kronisk sykdom som diabetes 1 med et meget aktivt og rikt liv. Hun var et forbilde og en foregangskvinne på så svært mange måter», skrev Sortland i nekrologen i lokalavisa.

Et aktivt og rikt liv hadde også Knut Haavik, mannen jeg innledet denne artikkelen med. Ifølge sønnen til Knut Haavik spilte han golf, en av hans store lidenskaper, så sent som dagen før han gikk bort.

Geir Røed er forbrukerjournalist, blant annet for Diabetes – og har diabetes type 1.