Politisk interesse for å opprette stamcellebank

─ Tiden er inne for en grundig gjennomgang, og få dette opp og stå. Stamcelleforskning er viktig for mange mennesker, og det kan løse mange fremtidige problemer, sa stortingsrepresentant Erlend Larsen fra Høyre, på spørsmålet om finansieringen av en nasjonal stamcellebank har politisk vilje bak seg.

Det var Universitetet i Oslo som under Arendalsuka arrangerte debatten "Nasjonal stamcellebank - en sentral ressurs for fremtidens medisin". Stamceller er et ferskt forskningsfelt med mange muligheter. Det er potensiale for store gjennombrudd innen behandling av lidelser som diabetes 1, øyesykdommer, ALS, ryggmargsskader og revmatisme

En investering i fremtidens medisin

Professor Joel Glover redegjorde for hva stamceller er og hva de kan brukes til i medisinsk forskning samt i klinisk arbeid.

─ Pluripotente stamceller (iPS celler) lages i laboratorier. Man bruker celler fra voksne individer og setter fire gener inn i cellen. Stamcellene kan videre brukes til å lage alle celler i kroppen. Dermed kan vi også dyrke frem hele organer av disse cellene, forklarte Glover.

Fordelen med stamceller er at man kan lage en modell av sykdommen i laboratoriet, slik at man kan forske på sykdommen. Det blir også mulig å teste ut nye medisiner og behandle mennesker som trenger nye celler.

─ Norge har en ypperlig forutsetning for å lage en nasjonal stamcellebank. En superdonor har en genetisk sammensetning som kan brukes på flere pasienter. Med 130 superdonorer kan vi dekke om lag 90 prosent av befolkningen, sa Glover.

God samfunnsøkonomi

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, mener at stamcelleforskning kan bidra til å løse flere gåter for mennesker med diabetes, men at det også kan hjelpe på komplikasjonene mange opplever:

─ Mange med diabetes får problemer med nyrene eller andre ødelagte organer. Dette er dyr behandling, da 70 prosent av utgiftene i diabetesbehandlingen brukes på å behandle komplikasjoner. Kan vi få nye behandlingsformer, som for eksempel å lage insulinproduserende celler, vil det være kostnadsbesparende, konstaterer Allgot.

Tidsaktuelt

Ordstyrer, direktør i Bioteknologirådet, Ole Johan Borge, spilte djevelens advokat og spurte forskerne om hvorfor man bør investere nå.

─ De siste 20 årene har vi hørt at stamcelleforskning skal ta av. Hvorfor tror dere nå, at om tre år er det viktig å ha en stamcellebank?

─ I Norge har ikke dette kommet til klinikken ennå. I Japan og i England, derimot, har man begynt med testing.  Det tar tid å etablere en bank og bygge kompetanse til å bruke den. Hvis ikke det gamle forskningsprogrammet om stamceller videreføres, vil miljøet spres og det vil bli tungt å bygge opp en bank igjen. Nå sier vi at vi kan klare det med 20 millioner, om tre år vil det kanskje bli dobbelt så dyrt, for da må vi hente kompetansen tilbake igjen. Nå har vi flere forskere som er interessert. Uten en stamcellebank vet vi ikke hvilke stamceller vi kan få, og vi må da betale for dem. Med en satsning vil vi bygge opp en nasjonal ressurs, svarte professor Glover.