Russ 2019? Slik kan du rulle med diabetes

Russetiden er en fantastisk måned hvor man gjør utrolig mye gøy sammen med klassekameratene sine og skaper minner for livet. Noen velger å drikke alkohol i denne perioden, andre ikke.

For en person med diabetes kan russetiden være krevende enten du drikker eller ei. Selv valgte jeg å drikke alkohol i russetiden. Jeg hadde et godt og trygt forhold til alkohol selv om jeg har diabetes, og så ikke for meg at det kom til å endre seg i denne perioden.

Det å ha diabetesen midt oppi russetiden var allikevel annerledes og krevde enda litt mer av meg. Alkohol, lange netter med fest og «rulling», lite mat og seint hjemme var noe jeg ikke var vant med.

Lavt blodsukker

Ofte tar jeg en sjokolade (Big size Japp) med meg på fest, men første dagen i russetiden hadde jeg heldigvis også med en sukkerbrus, noe jeg valgte å ta med fordi jeg ikke visste hvordan kvelden kom til å bli.

Med betraktelig mer løping, dansing og styring, var blodsukkeret mitt mye lavere enn det vanligvis er når jeg drikker. Etter dette valgte jeg å ha med meg to sjokolader og to brus i russebilen vår til enhver tid.

Viktig å planlegge

Ofte er det jo mulig å kjøpe noe fra en kiosk, men i russetiden vet du aldri helt hvor du drar. La oss si du er på en van, slik som jeg var. Plutselig bestemmer resten av gruppen seg for å stikke på en fest langt borte fra alt annet. Hadde jeg blitt lav der og ikke hatt med meg ekstra brus eller sjokolade, kunne det fort gått galt.

For meg var det viktig at gruppen min visste om diabetesen min og hva det innebar. Jeg sa nøye ifra til alle om hva de skulle gjøre hvis jeg begynte å bli sløv, snakket i ufullstendige setninger eller sovnet/svimte av.

• Les også: Full eller føling?

 Artikkelen fortsetter under

Det første jeg sa de skulle gjøre, var å prøve å vekke meg. Hvis ikke det gikk, måtte de ringe ambulansen og informere om at jeg har diabetes, lavt blodsukker, hadde mistet bevisstheten og drukket alkohol.

Videre sa jeg at de skulle koble fra pumpa mi. Jeg viste dem hvordan det skulle gjøres, og ga dem også beskjed om å ikke trykke på den.

For selv om jeg stolte på vennene mine, kunne jeg ikke være helt sikker på at de kunne greie å stoppe pumpa. Vi kunne risikere at de var uheldige og trykket på feil knapp, og dermed satte insulin – spesielt siden de hadde drukket selv. Etter at de hadde gjort dette, skulle de ringe pappa eller mamma.

Dog tag med info

Mange ungdommer har tatovering med diabetes på, og det er en smart ting å ha i russetiden. Jeg hadde ikke det, men jeg hadde et smykke, en såkalt «dog tag». På denne står det at jeg har diabetes type 1. I tillegg har smykket informasjon, slik som navn, fødselsår og telefonnumrene til mamma og pappa. Denne gikk jeg med hver dag jeg var ute i russetiden.

Heldigvis fikk jeg ikke bruk for den. En annen mulighet jeg vurderte, var forsidebilde på mobilen eller en lapp i lommeboken med informasjon og instruksjoner.

Trygge foreldre

For meg var det viktig å informere mamma og pappa om hvor jeg var i russetiden. Det gjorde at jeg følte meg tryggere, men også at mamma og pappa kunne slappe mer av og var trygge på det jeg gjorde. Det å vite at de jeg var sammen med visste hva de skulle gjøre i forskjellige situasjoner, var også veldig betryggende for de hjemme.

Men det siste og viktigste som gjorde at min russetid ble uten sykehusbesøk og følinger, var måtehold. Alle må beherske alkoholkonsumet sitt, men en russ med diabetes må være ekstra forsiktig og tenke seg nøye om før man tar en ny enhet. Heller måle blodsukkeret ti ganger for mye, slik at man tidlig kan oppdage et synkende blodsukker, enn å oppdage det for seint.

Det kan være lurt å sette alarm på mobilen for å minne seg selv på å måle blodsukkeret. Det er ikke kult å våkne på sykehuset, verken for en selv, pårørende eller venner og medruss.