Diabetesforbundet mener at behandlingen i Norge har fått et løft med Nasjonal diabetesplan. Men i 2021 går planen ut. 

– Det er viktig at planen videreføres også etter 2021, både for å fortsette det gode arbeidet som er i gang, men også fordi det fremdeles er store utfordringer å ta tak i, sier Diabetesforbundets generalsekretær Anne-Grete Skjellanger. 

Les hennes appell til politikerne sist i artikkelen

Vi spurte partiene på Stortinget om de er med på å fornye Nasjonal Diabetesplan.

Les også: Hvordan vil partiene sørge for bedre Diabetesopplæring?


Ja, Høyre vil fornye den, det har vi allerede varslet. Det kommer til å bli satt av midler til det i vårt statsbudsjett som legges frem etter valget.  


For Arbeiderpartiet er det viktig at vi først og fremst sjekker ut hvordan det gikk med den forrige diabetesplanen. Hvordan har oppfølgingen av den vært? Hele poenget med planer og strategier er jo å gjennomføre dem. Det aller viktigste er at tiltak blir gjennomført, evaluert og justert til neste plan. Og Arbeiderpartiet prioriterer alltid penger til helseformål høyere enn de fleste andre partier. Det er en del av Arbeiderpartiets natur å sette dette høyere enn skattekutt til dem med mest fra før.  


Sosialistisk Venstreparti vil fortsatt ha en diabetesplan, og vil fortsette dette viktige arbeidet. 


Ja, selvsagt. Det er takket være Venstre i maktposisjon at det kom penger til diabetesplanen i utgangspunktet, en innsats vi er stolte av og som Diabetesforbundet er veldig godt kjent med. Det er svært lønnsomt å forebygge diabetes og avdekke sykdommen så tidlig som mulig. For Venstre er det ikke spørsmål om vi har råd til en ny diabetesplan, vi har ikke råd til å ikke ha en. 


Nasjonal diabetesplan har vært viktig i de årene den har eksistert, og Kristelig Folkeparti ser mange grunner til å fornye denne planen. Akkurat hvordan en fornyelse vil se ut har vi enda ikke konkret tatt stilling til, og må komme tilbake til det. Uansett er en ting helt sikkert; vi trenger å styrke arbeidet med informasjon og oppfølging både rundt diabetes som diagnose og for å forebygge. Det er et mål for oss at mennesker skal leve sunne og friske liv. 


Det var FrP/Høyre-regjeringen som la frem den første diabetesplanen, og Fremskrittspartiet mener det er behov for en ny nasjonal plan for neste stortingsperiode. Vi vil ha en plan med klare mål om bedre tilbudet, hva som må gjøres og at det blir satt av penger til tiltakene.  Den nye diabetesplanen bør utarbeides i nært samarbeid med Diabetesforbundet.  


De grønne gir bred støtte til forebygging, helhetlige behandlingsforløp og forskning innen helse, men har ikke vedtatt politikk spesifikt om diabetesplanen. De grønne vil styrke pasientbehandlingen gjennom å innføre helhetlige forløp for flere sykdommer. Vi vil også satse mer på frivillighet og samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet for å supplere og styrke omsorgs- og velferdstjenester. Det offentlige må spille på alle ressurser i landet vårt, og samarbeid med frivilligheten kan bidra til innovasjon i offentlig sektor.  


Rødt stiller seg positive til å fornye den nasjonale diabetsplanen. Det er en viktig plan innenfor folkehelseperspektivet, pasientorganisasjonene og frivillige lag og foreninger må trekkes med i revideringen. 


Senterpartiet har ikke svart på våre spørsmål.


– Viktig å styrke kompetansen til fastlegene

– Det er viktig at Nasjonal diabetesplan videreføres også etter 2021. Derfor er vi glade for å se at mange av partiene vil videreføre den, sier Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet. 

– Det er fortsatt stor variasjon i behandlingen til personer med diabetes, både når det gjelder type 1 og type 2. Noen får god opplæring og følges opp i tråd med behandlingsretningslinjen, mens andre får ingen av delene. Dette er ikke godt nok. Særlig viktig blir det å styrke primærhelsetjenestens kompetanse på diabetes type 2. Det er her den store bølgen av type 2 diabetespasienter må ivaretas. For å unngå at disse får komplikasjoner og må henvises til spesialisthelsetjenesten, må de få god  oppfølging hos fastlegen, andre kommunale tjenester og ved hjelp av gode velferdsteknologiske løsninger. 

I tillegg ser vi store kapasitetsproblemer på diabetespoliklinikkene. Mange må vente altfor lenge på kontroller. Hyppige kontroller gir bedre egenbehandling og reduserer sjansen for komplikasjoner. Dette er tiltak som gagner både den som lever med sykdommen, men også samfunnet som helhet. 

Planen har bidratt til mer systematisk arbeid. Dette har kommet alle med diabetes til gode. Diabetesforbundet har også fått mulighet til å tale brukernes sak helt fra planen ble utviklet. Vi har vært en samarbeidspartner med både helsemyndigheter og fagpersoner. Dette er et godt eksempel på offentlig-frivillig samarbeid som har fungert godt over tid.