Kanskje visste du ikke engang at den eksisterte, men Nasjonal diabetesplan har mest sannsynlig direkte eller indirekte påvirket deg og din diabetes.


Nåværende plan kom på plass i 2017 etter at Diabetesforbundet kjempet for den i mange år. Tanken var at ved å systematisere diabetesarbeidet, ville du som har diabetes få bedre behandling og oppfølging. I tillegg var et av målene å forebygge at flere får diabetes.

Nå har det snart gått fire år. Til nyttår går planen ut. Men hva har egentlig skjedd på de årene?

Bedre blodsukkerkontroll

Generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot mener vi er på et helt annet sted i dag enn det vi ville ha vært uten Nasjonal diabetesplan.

– Vi har fått på plass bedre systemer både for behandling og opplæring i egenbehandling av diabetes. Dette gjenspeiles i statistikkene som viser at langtidsblodsukkeret både hos voksne og barn er bedre, og at flere ligger innenfor de anbefalte nivåene. Vi ser også at flere bruker blodsukkerregulerende medisiner, noe som tyder på at flere behandler diabetesen sin. Alt dette er viktig, både for å leve best mulig med diabetes her og nå, men også for å unngå senere komplikasjoner av diabetes.

Tettere kontakt med Helsedirektoratet 

Generalsekretæren er også glad for at Diabetesforbundet har fått tettere kontakt med Helsedirektoratet og fagmiljøene.

– Diabetesforbundet har fått mulighet til å snakke brukernes sak både ved utformingen og iverksettingen av tiltakene i planen. Vi har hatt felles mål og prioriteringer, noe som har gjort det både enklere å systematisere arbeidet med diabetesbehandling i Norge. I tillegg har vi samarbeidet om flere konkrete prosjekter som for eksempel et nytt system for netthinnefotografering som er i ferd med å rulles ut, foreldreveiledningsprogrammet og nettkurset for personer som er nye med diabetes type 2

Derfor trenger vi en ny plan

Mye har altså skjedd, men hvis du fortsatt føler at det er mye som ikke fungerer optimalt i diabetesbehandlingen, er du ikke alene om det. Nettopp derfor trenger vi at Nasjonal diabetesplan videreføres.

Dette er noen av punktene Diabetesforbundet mener er viktig å prioritere i en ny plan:

1. Vi må fortsette jobben for god behandling og egenbehandling

Det er fortsatt for stor variasjon mellom den beste og den dårligste behandlingen. Det er lagt ned mye godt arbeid i behandlingsretningslinjene, men det hjelper deg lite dersom de ikke følges. Det samme gjelder tiltakene for bedre egenbehandling. Du må få opplæringen du trenger. Mens noen får super oppfølging fra helsevesenet og gode kurs og veiledning i egenbehandling, blir andre nesten helt overlatt til seg selv. I en ny Nasjonal diabetesplan må vi jobbe videre for at de tiltakene og retningslinjene som er iverksatt følges over hele landet og at beste praksis blir gjeldene praksis.

2. Vi må satse mer på folkehelse og forebygging

Dette var også et mål i den eksisterende planen, og vi kan ikke si at vi har lykkes. De siste 20 årene har vi hatt en dobling i antall personer med diabetes type 2 i Norge. Det er flere årsaker til det, men mye av økningen handler om at flere av oss er overvektige enn tidligere.

Vi har alle et ansvar for egen helse, men det handler også om å legge samfunnet til rette for at vi skal kunne ta gode valg. Særlig er dette viktig når det gjelder barn. Diabetesforbundet mener at myndighetene må satse mye mer på folkehelsearbeid og ta i bruk virkemidler som faktisk fungerer. Sunn mat må bli billigere, det må mer aktivitet inn i skolen og barna må skjermes fra markedsføring for usunne varer, er noen grep de kan ta her.

Du tenker kanskje at dette ikke er viktig for deg som allerede har diabetes? Da kan du ha i bakhodet at forebygging koster mindre enn behandling, så bedre folkehelse vil komme alle til gode.

3. Vi må styrke poliklinikkene

Du har kanskje opplevd å måtte vente lenge for å få time på poliklinikk? Det handler om at for få jobber med diabetes på sykehusene. Samtidig krever nytt avansert utstyr mer tid av leger og sykepleiere. Kapasiteten er rett og slett sprengt mange steder.

For de som har type 2 og trenger ekstra oppfølging på sykehus, er det spesielt vanskelig. Vi hører stadig om personer som sendes tilbake til fastlegen fordi det ikke er nok ressurser på sykehusene. Det skaper utrygghet og risikoen for å få komplikasjoner blir større. Helseregionene må få bedre oversikt over kapasiteten og bemanningen på diabetespoliklinikkene og det må jobbes systematisk for å styrke kapasiteten der det er behov.


4. Helsepersonell må lære mer om diabetes

Har du diabetes type 2, følges du mest sannsynlig opp av fastlegen din. Derfor er det viktig at fastlegen får anledning til å lære om moderne diabetesbehandling.

Det samme gjelder for dem som jobber på sykehjem, hjemmebaserte tjenester og i institusjoner. For mange med diabetes får oppfølging av helsepersonell som ikke kan nok om selve sykdommen, eller om moderne utstyr og medisiner. Da blir heller ikke behandlingen så bra som den kunne ha vært. Kompetansen til de du møter i diabetesbehandlingen må styrkes.

5. Vi må få på plass et system for å ta vare på føttene

Altfor mange med diabetes får problemer med føttene sine, og dessverre ender også noen opp med å måtte amputere. Dette vet vi kunne vært unngått dersom vi hadde et bedre system for fotbehandling i diabetesomsorgen. Det er allerede mange flinke hender i arbeid, men det mangler en organisering. Diabetes vil ha fotbehandling inn i Nasjonal diabetesplan for å gjøre det til en integrert del av diabetesbehandlingen.

Her kan du lese mer om hva vi mener er viktig å prioritere i en ny Nasjonal Diabetesplan