Aldri et år uten, neser skal renne, feber skal herje, og vi skal ligge skjelvende på sofaen med pledd, Paracet, selvmedlidenhet og seriemaraton. Fra år til år utvikler influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene utdatert.
− Hvordan ser årets influensavirus ut?
− Vi vet ikke ennå hvilke virus som vil sirkulere kommende sesong. Influensavaksinene inneholder fire ulike virus som er plukket ut av WHO som de mest aktuelle for den kommende sesongen, forteller Kjersti Rydland, seniorrådgiver og leder for influensavaksinasjonsprogrammet ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Viktig at barn vaksinerer seg
I fjor var vi jo ikke særlig godt beskyttet mot influensaviruset, siden det var lenge siden vi hadde hatt en «normal» influensasesong. Er vi bedre rustet i år?
− Ja, det ser noe bedre ut, siden en god del hadde influensa i forrige sesong. Sannsynligvis kommer det imidlertid en annen virustype enn det som dominerte forrige sesong. Men hvor alvorlig sesongen blir, vil avhenge av hvor mye denne har endret seg siden den sist sirkulerte i Norge, sier Rydland.
Antistoffnivåene som beskytter mot sykdom går ned etter en stund. Derfor bør man også ta vaksine hvert år.
Rydland understreker også viktigheten av at barn med diabetes vaksinerer seg:
− Som for alle infeksjoner, kan influensa hos barn med diabetes gjøre at det kan bli vanskeligere å regulere blodsukkeret under en influensainfeksjon, og at risikoen for syreforgiftning (diabetisk ketoacidose) øker. Febersykdom som influensa, kan gi økt insulinbehov, og barnet kan trenge mer insulin enn det vanligvis har behov for. Samtidig er det vanlig at barna mister matlysten når de er syke, og dermed spiser mindre. Dette kan igjen gjøre blodsukkeret mer uforutsigbart. Per i dag finnes det ikke mange studier på risiko for alvorlig influensa blant barn med diabetes. Men de som finnes, viser en økt risiko for sykehusinnleggelse i forhold til friske barn. Flere studier viser også at diabetes er forbundet med en økt risiko for sykehusinnleggelse hos voksne.
Rydland forteller videre at siden influensa kan forebygges med vaksine, er det ekstra lurt for barn med diabetes å ta vaksinen for å unngå de infeksjonene man kan:
− Influensavirusene utvikler seg mye fra år til år, og vaksinen må derfor tilpasses årlige endringer. I tillegg går antistoffnivåene som beskytter mot sykdom ned etter en stund. Derfor bør man også ta vaksine hvert år, poengterer hun.
En kort guide til årets influensavaksinasjon
- Vaksinering foregår vanligvis i perioden oktober til desember.
- Influensavaksine kan tas hos fastlegen eller i det kommunale tilbudet. Sjekk nettsidene til kommunen eller fastlegekontoret.
- Prisen for selve vaksinen er 100 kroner. Det vil komme et vaksinasjonsgebyr i tillegg som bestemmes av vaksinasjonsstedet.
- Personer i risikogruppene får billigere vaksine enn andre, siden den er kjøpt inn på anbud av FHI.
For å lese mer om vaksinene mot korona, influensa og pneumokokksykdom, kan du gå inn på Folkehelseinstituttets nettsider
Koronavaksine
− Voksne med diabetes bør ta en oppfriskningsdose mot korona i høst. Det gjelder spesielt de som har diabetes som er vanskelig å regulere, sier Rydland.
Like sikkert som vaksinasjon, er den stadig utbredte engstelsen for bivirkninger. Hva bør man være obs på i år?
− De vanligste bivirkningene av influensa- og koronavaksinene er ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse, utmattethet og muskelsmerter. I tillegg opplever enkelte hodepine, diare, leddsmerter, og kvalme. Koronavaksine kan gi noe kraftigere og hyppigere bivirkninger enn influensavaksine. I tillegg er det sett menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksine, forteller Rydland, og legger til at bivirkningene som oftest kommer én til to dager etter vaksinering, og kan vare opptil tre dager.
Pneumokokksykdom
Nytt av året er at FHI har slått sammen kommunikasjonen til å gjelde både influensavaksine, koronavaksine og litt pneumokokkvaksine. Disse tre vaksinene går under paraplyen «Vaksiner til voksne».
− Er pneumokokksykdom noe personer med diabetes bør være spesielt obs på?
− Personer med diabetes kan være ekstra utsatt for pneumokokksykdom. De har også ofte andre risikofaktorer for pneumokokksykdom. Det må vurderes av den enkelte pasients lege hvorvidt man har slik risiko, og om man bør ta pneumokokkvaksine, forteller Rydland.
For å lese mer om vaksinene mot korona, influensa og pneumokokksykdom, kan du gå inn på Folkehelseinstituttets nettsider