– Diabetes er en wake up-call, ikke en dødsdom

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Det var å først akseptere diagnosen. Det å få vite
at det ikke finnes noen kur, og at sykdommen er kronisk og medisinavhengig. Og å få vite om alle mulige komplikasjoner som kan oppstå.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Min mor døde to år før jeg fikk diagnosen, av komplikasjoner fra svangerskapsdiabetes hun fikk da hun bar meg i magen. Dette gjorde tilstanden
min verre, og det gikk utover både psyken og kroppen. Jeg var overvektig, nesten 90 kg på en 159 cm høy kropp, utrent, deprimert, og slet med mye angst.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Veldig åpen. Jeg forteller venner og nær familie om min diabetes, og informerer kolleger om den. Det er viktig at folk rundt oss får vite om diabetes,
i tilfelle noe skulle skje.

− Hva motiverer deg?

− Min motivasjon er å tenke og visualisere hva hver dag kan bringe, hvem jeg vil møte og hva jeg kan hjelpe dem med. Jeg jobber som instruktør på et treningssenter, med mennesker som trenger veiledning og oppmuntring til å opprettholde og vedlikeholde kroppen. Vi har bare én helse, og den må vi ta godt vare på.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− De første elleve årene slet jeg med kostholdet. Jeg endret ikke matvanene, men brukte insulin som grunn til å spise hva jeg ville. Dette gjorde ikke blodsukkeret bedre, jeg slet med høye verdier og kunne plutselig dette ned i føling. Dette måtte ta slutt, og jeg bestemte meg i 2009 for å ta en vektreduksjonsdiett og begynne med fysisk aktivitet, et valg jeg måtte ta for å få et forlenget liv med kvalitet. Jeg har nå gått ned til en normalvekt på 63 kilo, og jeg har lært meg å «slå av» knappen når jeg ser en sjokoladebit jeg har veldig lyst på. 

− Hva med fysisk aktivitet?

− Før jeg fikk diabetes, var jeg utrent og ganske overvektig. Men etter at jeg bestemte meg for å gå ned i vekt og slutte med insulinpenn, begynte jeg å trene og spise riktig. Siden 2010 har jeg klart å gå ned, og trives i den kroppen jeg har. Jeg holder meg aktiv to−tre ganger per uke, og er like flink med å restituere kroppen.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Egentlig ingenting spesielt, annet enn at mange tror man ikke kan spise mat som inneholder sukker, at alt skal være lettmat, lettbrus, uten sukker osv. Men det mange ikke vet, er at sukker i kroppen går begge veier, og at kroppen også må ha nok sukker for å opprettholde energinivået for aktivitet hver dag.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Min diabetes har endret livet mitt til det bedre, da jeg tidligere var på helt feil spor, både fysisk og psykisk. Hadde ikke jeg ikke tatt et valg, så hadde ikke livet mitt fått det som det fortjener. Diabetes er ikke en dødsdom, det er bare en «wake-up call», der mennesker må forstå at det å spise riktig, med aktivitet og felleskap i hverdagen, kan gi oss en enda bedre helse og leve lengre med god helse.

− Og det verste?

− Det verste jeg har opplevd er faktisk å få føling etter en lang kjøretur. Det er derfor bra at varigheten på førerkortet er begrenset for sikkerhetens skyld, både for deg selv og for medtrafikanter.