Ny diabetesplan – men ingen nye svar om CGM

– Det er ingen tvil om at Nasjonal diabetesplan har vært et stort løft for diabetesomsorgen, med viktige tiltak innen forebygging som har bedret helsen og livskvaliteten for mange med diabetes, sa forbundsleder og fungerende generalsekretær Cecilie Roksvåg da Diabetesforbundet møtte statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet 30. juni.

Det blir fortsatt nasjonal diabetesplan

Statssekretæren kunne gi et positivt svar og en god nyhet:

– Vi vet jo også at planen har hatt god effekt, og jeg kan informere om at vi nå formulerer et oppdrag til Helsedirektoratet om å revidere og fornye eksisterende nasjonal diabetesplan, sa Rønning-Arnesen.

Hun understreket at planen skal utarbeides i dialog med Diabetesforbundet og medisinske rådgivere – og med innspill fra brukere med diabetes.

– Det er viktig for oss at tiltakene i planen blir en ordinær del av helsetjenesten, at de implementeres i behandlingen og løfter diabetesomsorgen. Statsråden har vært og er svært opptatt av diabetesområdet, og vårt ønske er at det skal være en slik plan, sa Rønning-Arnesen.

Les mer: Derfor trenger vi en nasjonal diabetesplan

Ingen nye svar om CGM-innstramminger

Møtet 30. juni ble avtalt etter at Diabetesforbundet tok kontakt med ønske om å diskutere innstramminger i tildelingen av CGM-utstyr. I denne saken kom det få nye svar fra statssekretæren.

– Rundt 40 000-50 000 personer med diabetes type 2 har en svært vanskelig regulert diabetes som ligner mer på type 1, men fordi de har «feil» diabetes, får de ikke tilgang på CGM. Vi har forståelse for at CGM må metodevurderes, men vi er veldig bekymret når det strammes inn på livsviktig behandling i over ett år. Vi er også bekymret for at CGM skal «feile prøven» i metodevurderingen og bli vanskeligere tilgjengelig, sa Malin Vik, politisk fagansvarlig i Diabetesforbundet.

– Jeg er glad for at dere forstår at CGM må metodevurderes. CGM har vært tilgjengelig siden 2017 uten at det har vært en metodevurdering, og det er fornuftig med en gjennomgang slik at man har dokumentert bakgrunn for behandlingen, svarte statssekretær Rønning-Arnesen.

Hun uttrykte liten tvil om at CMG er et verktøy som fungerer og gjør livet bedre for personer med diabetes type 1.

– Men for type 2 diabetes har vi ikke så mange svar.

Disse får unntak fra innstrammingene

Statssekretæren mener også at de såkalte «gruppeunntakene» som er sendt til sykehusene svarer godt på Diabetesforbundets bekymring om hvordan innstrammingene rammer inntil metodevurderingen er gjennomført.

Gruppeunntakene kom 19. juni, og beskriver hvilke grupper med diabetes type 1 og type 2 som fortsatt skal vurderes for CGM.

For personer med type 2 gjelder det:

• Gravide med medisinsk indikasjon
• Kvinner med svangerskapsdiabetes
• Personer med type 2 med «insulinkrevende diabetes som til tross for langvarig oppfølging og mye egeninnsats fortsatt har et svært vanskelig regulerbart blodsukker og samtidig er plaget med gjentatte hypoglykemiepisoder».
• Personer med alvorlig kronisk nyresvikt som bruker både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin, og derfor kan ha forhøyet risiko for hypoglykemi på grunn av manglende glukoseproduksjon i nyrene.
• Les gruppeunntakene i sin helhet her

– Her synes jeg fagdirektørene er på rett spor, sa statssekretær Rønning-Arnenes.

Fagpolitisk ansvarlig Malin Vik sa seg enig i dette, men poengterte at det fortsatt er fagdirektørene eller en faggruppe ved sykehusene som skal vurdere hvert enkelt tilfelle av dem med type 2.

– Det gjør tildelingen vanskeligere, og legene er fratatt sin autoritet til å vurdere pasientene sine. Vi er også bekymret for stor variasjon i hvordan hvert sykehus og lege tolker dette, og at det fører til ulikhet i tilgangen.

Ikke bare bare å «flytte penger»

Vik argumenterte også sterkt for at helsemyndighetene må se diabetesbehandling i sammenheng og finne bedre finansieringsordninger for diabetesteknologi.

– Utgiftene til fingerstikkmetoden er blitt mindre etter at CGM ble vanlig, uten at man har overført midlene Helfo har spart på dette til sykehusene. Vi vet også at det skrives ut for mye til fingerstikk i forhold til bruken, blant annet fordi utstyr til fingerstikk leveres ut i store pakker, og mye ubrukt blir kastet. Her er det mye penger å spare på å levere i mindre pakninger.

Statssekretær Rønning-Arnesen svarte at det ikke er så enkelt å overføre midler på måten Diabetesforbundet ønsker.

– Vi kan ikke overføre krone for krone. Det er viktig å ha en systematisk tilnærming til saken. Første skritt er nå en metodevurdering, sa Rønning-Arnesen, og poengterte at også Helse- og omsorgsdepartementet er opptatt av likeverdige helsetjenester.