– Legen er den faglige eksperten, men den som lever med diabetes er eksperten på sin egen sykdom. Det å få veiledning til å ta gode valg og ha motivasjon til å gjøre det som trengs, er veldig viktig for god diabetesbehandling, sa forbundsleder Cecilie Roksvåg i sitt innlegg på Arendalsuka.
Sammen med generalsekretær Anne-Grete Skjellanger var Roksvåg en av innlederne under debatten «Hjerte for diabetespasienten». Tema var hvordan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos diabetespasienter.
Under den 40 minutter lange debatten rakk panelet å diskutere alt fra fastlegekrise til forebygging og tilgang på ny teknologi og legemidler.
Fastlegen viktig
– Mange mangler nå fastlege. Hvis vi ikke får tilført økte ressurser, får vi ikke til mange av de tingene vi ønsker for disse pasientene, sa fastlege Kristian Høines. Han poengterte at mange fastleger ønsker å gi god veiledning til sine diabetespasienter, men at tiden ikke strekker til.
Diabetesforbundet trakk også frem fastlegekrisen som en av de største utfordringene for personer med diabetes type 2.
– For å mestre diabetes er det viktig å bygge opp et tillitsforhold mellom lege og pasient. Nok tid og oppmerksomhet fra helsepersonell er viktig for å få denne tilliten. Det samme er kontinuitet i form av å møte den samme legen hver gang, sa forbundsleder Cecilie Roksvåg.
Uenighet om sensorer
Tre politiske partier var representert i debatten, deriblant Fremskrittspartiet ved helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud. Han etterlyste bedre tilgang til sensorer for flere diabetespasienter.
– Det er masse å hente i å ta i bruk teknologi og glukosemålere også for de med diabetes type 2, sa Hoksrud.
Politikeren møtte både støtte og motstand fra resten av panelet.
– Når det ikke finnes tydelige forskningsresultater på at sensor gir bedre diabetesbehandling ved type 2, har vi valgt å ikke gå mer inn i dette nå i arbeidet med retningslinjen, sa Anna Randby fra Helsedirektoratet.
Randby mener dagens system fungerer godt nok, men ble møtt med uenighet fra Diabetesforbundets generalsekretær. Diabetesforbundet mener at flere med type 2 bør få tilbud om sensor
– For de med vanskelig regulerbart blodsukker, oppleves det som diskriminerende å ikke få tilgang til det samme utstyret. Dette er veldig viktig for mange brukere. Det betyr ikke at alle skal få det, men de som trenger det bør få tilgang til det beste utstyret som er tilgjengelig, sa Anne-Grete Skjellanger.
Innsats på forebygging
Forebygging var et annet viktig tema i debatten. Diabetestilfeller i Norge har doblet seg de siste 20 årene, hovedsakelig på grunn av økningen i diabetes type 2. Med den pågående fedmeepidemien og kommende eldrebølgen, tyder alt på at antall med diabetes type 2 vil fortsette å øke.
– Hvis vi ikke klarer å ta dette innover oss og snu trenden, har vi tapt på startstreken. Vi må forebygge at flere får diabetes, og da må vi gjøre noe med risikofaktorene, sa professor Lars Gullestad.
Sveinung Stensland fra Høyre understreket at politikerne ikke kan endre folks liv, dette må den enkelte gjøre selv. Han trakk også frem videreføring av Nasjonal diabetesplan som det viktigste politikerne kan gjøre for å bedre behandlingen og forebyggingsarbeidet de neste årene.
– Jeg ønsker en garanti fra Arbeiderpartiet på at de vil videreføre nasjonal diabetesplan etter 2023, sa Stensland.
Even Røed fra Arbeiderpartiet var eneste representant fra regjeringspartiene i debatten. Han ga ingen garanti om fremtiden til diabetesplanen, men benyttet muligheten til å løfte frem den kommende folkehelsemeldingen som et viktig ledd i arbeidet med å forebygge diabetes type 2.
Diabetesforbundets generalsekretær fikk siste ord i debatten og oppfordret regjeringen til å være modige i forebyggingsarbeidet:
– Vi ønsker oss en kraftfull og modig folkehelsemelding som tar i bruk tiltak som virker. Diabetesforbundet er gjerne med på å sørge for at dette skjer, avsluttet Skjellanger.