Mange sykehus har opplæringskurs – men ventetiden kan være lang

 Alle med diabetes har rett til opplæring om sykdommen sin, for eksempel gjennom et kurs. Men selv om mange sykehus sier at de tilbyr slike kurs, erfarer Diabetesforbundet at mange, både pasienter og leger, ikke er kjent med at kursene finnes.

En undersøkelse utført av Diabetesforbundet og Helsedirektoratet gir ny innsikt i opplæringstilbudet som norske sykehus tilbyr personer med diabetes.

Lange ventetider

Nesten alle sykehusene svarer at de tilbyr opplæringskurs i grupper – også kalt «lærings- og mestringskurs» eller «startkurs» – for personer som har fått diagnosen diabetes type 1 eller 2. Men ventetidene for å komme på kurs varierer og kan være lang.

59 prosent av sykehusene rapporterte en ventetid på 3–6 måneder. 7 prosent har mer enn ett års ventetid. 19 prosent oppgir at det er mellom 6 og 12 måneders ventetid. De som kom inn raskest på kurs, innen 0–3 måneder, utgjorde 15 prosent.

Uklare konklusjoner grunnet lav svarprosent

En viktig kilde til mulige feil i undersøkelsen, er svarprosenten. Av 47 sykehus som fikk undersøkelsen, har 30 svart. Det er altså så mange som 17 sykehus som ikke har svart. 

– Vi vet ikke om de som har latt være å svare, tilbyr kurs eller ikke. Det kan være at flere unnlater å svare nettopp fordi de ikke gjør det. Da ville i så fall  prosentandelen som har kurs blitt langt lavere, påpeker Thale Kvernberg, politisk rådgiver i Diabetesforbundet som har fulgt opp undersøkelsen.

Mange er ukjent med kurs

Kvernberg påpeker også at undersøkelsen bare konsentrere seg om hvorvidt sykehusene tilbyr kurs, og ikke reflekterer pasientopplevelsen.

– Det er positivt at mange av sykehusene tilbyr kurs, men vi mangler fortsatt informasjon om hvilken tilgang pasientene har til kursene. Signalene Diabetesforbundet får, tyder på at mange med diabetes, særskilt de med type 2, ikke har hørt om slik kursing. Mange fastleger er også ukjent med at det finnes lærings- og mestringskurs. Det gjenstår en stor jobb med å gjøre opplæringskurs kjent både hos fastleger og personer med diabetes type 2.

Undersøkelsen ble sendt til sykehus over hele landet, og resultatene viser ulikheter etter hvilket regionalt helseforetak sykehusene tilhører. Helse Sør-Øst hadde den høyeste svarprosenten på 75 prosent, mens Helse Vest hadde den laveste med 30 prosent. 

Siden også svarprosenten varierer mellom regionene, er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner også om regionale forskjeller.

Forvirrende navn?

Spesialisthelsetjenesten har en lovfestet forpliktelse til å tilby personer med nyoppdaget diabetes et lokalt opplæringstilbud for egenbehandling. Dette er avgjørende for å styrke pasientenes evne til å mestre sykdommen.

Både Helsedirektoratet og Diabetesforbundet har erfart at kursene er lite kjent blant pasienter og leger, og at pasienter rapporterer at de ikke arrangeres ofte nok, og i noen tilfeller ikke i det hele tatt.

– Det at kursene har ulike navn, både «startkurs», «lærings- og mestringskurs» og noen ganger andre navn, tror vi også kan bidra til forvirring. Diabetesforbundet ønsker også at kursene skal være tilgjengelige ikke bare for dem som er nydiagnostiserte og tenker derfor at «startkurs» kanskje ikke er et godt navnevalg. Vi har diskusjoner med Helsedirektoratet om å etablere et nytt, felles navn som kan tydeliggjøre kursinnholdet og kanskje også gjøre kursene bedre kjent, sier Kvernberg.

Nasjonal faglig retningslinje for diabetes anbefaler også at alle helseforetak har tverrfaglige team med spesialisert kunnskap om diabetes, samt et fotsårteam. Likevel er det stor variasjon i hvorvidt sykehusene har implementert disse anbefalingene.