Sterk kritikk av vurdering av sensor for type 2-gruppen

– Vi er skuffet over rapporten. Diabetesforbundet leverte et 18 sider langt innspillsdokument til metodevurderingen, der vi framhevet viktigheten av CGM for økt mestring og livskvalitet, og pekte på behovet for nye løsninger for finansiering og tildeling. Vi opplever ikke at våre innspill er hørt, sier Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som har utarbeidet rapporten til metodevurderingen av CGM for personer med diabetes type 2. 

Diabetesforbundet har nå sendt et innspill med innvendinger mot vurderingen.

• Les rapporten her

• Les Diabetesforbundets innspill her

– Feil regnestykke 

– Oppsummert fremstår metodevurderingen som skuffende og lite nyansert, skriver Diabetesforbundet i innspillet.

Blant annet reagerer forbundet på regnestykket som ligger til grunn for vurderingen av hvor dyrt det vil være dersom flere med diabetes type 2 skulle fått sensor. Etter Diabetesforbundets vurdering vil kostnaden bli lik ved bruk av sensor som sticks dersom man stikker seg i fingeren seks ganger i døgnet.

Forskningen DMP viser til, rimer ikke med konklusjonen i rapporten om at CGM koster mer, påpeker Camilla Huggins Aase, politisk rådgiver i Diabetesforbundet.

– Når de har sammenlignet CGM med fingerstikkmåling, har de regnet med tre stikk i døgnet. Men i forskningen de viser til, er antall stikk 4,7 i snitt. Helsedirektoratet anbefaler 4-8 målinger i døgnet. I praksis kan bruk av sensor i flere scenarier være direkte kostnadsbesparende, sier Aase.

Kritikk fra fagpersoner

Kåre Birkeland er professor og spesialist i indremedisin og endokrinologi. Han leder også Diabetesforbundets medisinske fagråd. Birkeland og resten av fagrådet reagerer på flere momenter i metodevurderingen, blant annet spørsmålet om hvilke ressurser det vil kreve å lære opp flere i bruk av CGM.

– Jeg tror utvalget har overvurdert kompleksiteten i opplæringen for å bruke CGM. Man tenker seg at det må gjøres på sykehuset av diabetessykepleiere eller andre i diabetesteamene, men det er blitt veldig enkelt. Mange klarer det uten mye personlig opplæring, det finnes instruksjonsmateriell både skriftlig og digitalt, og apotekene kan kanskje også bidra, mener Birkeland.

Dette er et syn også Norsk forening for allmennmedisin støtter, påpeker Diabetesforbundet i innspillet.

– Svakhet at bare dagens system vurderes

– Det er en svakhet ved rapporten at den kun vurderer hvordan en utvidet bruk av CGM kan fungere innenfor rammene av dagens system. Diabetesforbundet har ved flere anledninger påpekt at CGM med fordel kan innlemmes i blåreseptforskriften, skriver Diabetesforbundet i sitt innspill.

Les også: Diabetesforbundet mener: CGM må inn i blåreseptordningen

Forbundet mener CGM på blå resept vil gjøre tildeling mindre avhengig av helseforetakenes økonomi, og dessuten bidra til bedre fordeling av ressursbruk siden fastlegene da kan vurdere pasientenes behov for CGM og bidra med opplæring i systemet.

Ingen vurdering av pedagogisk nytte

Metodevurderingen tar heller ikke for seg muligheten for å bruke CGM som et opplæringsverkøy, for eksempel for dem som er helt ny med type 2-diagnosen.

– Det er litt overraskende at de tilsynelatende ikke har vurdert mulige pedagogiske effekter. Mange klinikere, inkludert leger, diabetessykepleiere og også ernæringsfysiologer, merker at CGM-bruk i perioder kan være et godt hjelpemiddel som gir økt forståelse for sykdommen og hva som skjer i kroppen, inkludert en bedre forståelse av hvordan ulike matvarer og fysisk aktivitet påvirker glukosenivået, sier professor Kåre Birkeland.

Han får støtte fra fagrådets nestleder, professor og sykepleier Anne Haugstvedt, og allmennlege Kristian Høines, Diabetesforbundets medisinske medarbeider.

– En kunne sett for seg en mulighet hvor personer med type 2 diabetes fikk et visst antall sensorer per år, for eksempel 6-10, i tillegg til et visst antall tradisjonelle glukose-stix. Da ville den enkelte hatt mulighet til å bruke sensor i perioder som av en eller annen grunn er spesielt krevende. Det kan være under ferie, sykdom, eller for å forstå hva som skjer i kroppen i vanskelige perioder. Eller i forbindelse med opplæring, supplerer Anne Haugstvedt.

Forsterker ulikhet

Fagrådet reagerer også på en fortsettelse av dagens ordning forsterker en uheldig trend i helsetjenestene:

– Pasienter som har økonomi til det betaler selv for utstyret. Dette forsterker sosiale ulikheter og er uheldig, sier Birkeland.

Han påpeker også at rapporter som dette er tilbakeskuende og bygger på publiserte undersøkelser som ligger flere år tilbake i tid.

–  De tekniske mulighetene og behandlingsmulighetene ved type 2 diabetes forbedres så fort at aktuell bruk av kontinuerlig vevsglukosemåling vil se helt annerledes ut i tiden som kommer. Medikamenter som semaglutid, tirzepatid og liknende som kommer, blir mer tilgjengelige med reduserte priser. Det vil redusere behovet for insulinbehandling ved type 2 diabetes og for målinger. Men målerne vil også bli bedre og billigere - og mange vil ha glede av dem for å lære kroppen sin å kjenne.

Kan avgjøres 18. mai

Metodevurderingen fra DMP danner grunnlag for beslutningen som videre skal tas om tildeling av sensor til personer med diabetes type 2. Saken behandles i Beslutningforum 18. mai.