Om Nasjonal diabetesplan 

Nasjonal diabetesplan er regjeringens plan for å bedre helse- og omsorgstjenestens arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes. 

14. november 2025 ble ny Nasjonal diabetesplan for 2025-2029 lansert. Les mer på Regjeringen.no.

Diabetes utgjør en fremdeles en betydelig helseutfordring i Norge. Opptil 345.000 personer har sykdommen i dag, og antall tilfeller av diabetes type 2 har fordoblet seg de siste 20 årene. En nasjonal diabetesplan er et viktig verktøy for en nasjonal, målrettet innsats i arbeidet med å styrke behandlingstilbudet, legge til rette for god egenbehandling og forebygge alvorlige komplikasjoner.   

Diabetesforbundet har vært aktiv pådriver og samarbeidspartner i utviklingen av ny Nasjonal diabetesplan. 

Mål og innsatsområder for Nasjonal diabetesplan

Hentet fra Regjeringen.no: 

Mål: At flere skal få god hjelp og færre skal få diabetes.

Nasjonal diabetesplan 2025–2029 har fem innsatsområder med kraftfulle tiltak:

  • Hjelp til å endre levevaner, vektreduksjon og å mestre egen sykdom
  • Mer kunnskap og bedre kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten
  • Bedre oppfølging og behandling for personer med diabetes
  • Svangerskapsdiabetes – trygghet for mor og barn
  • Barn og unge – tidlig hjelp, god oppfølging og behandling

Les hele Nasjonal diabetesplan 2025-2029 her (Regjeringen.no).

Vårt arbeid med Nasjonal diabetesplan 

Diabetesforbundet representerer pasientperspektivet og har vært en aktiv pådriver for oppstart av en nasjonal diabetesplan. Vi har hatt anledning til å påvirke innholdet i planen og løfte fram prosjekter og tiltak som vi vet utgjør en forskjell for våre medlemmer og alle med diabetes.  

Vi har også hatt ansvaret for flere av prosjektene. Eksempler er foreldreveiledningsprosjektet og «Veiviser for god egenbehandling av diabetes og e-læringsprogram», som er informasjonsmateriell og e-læringskurs for personer med diabetes type 1 og type 2. 

Hvordan Nasjonal diabetesplan har bidratt til bedre behandling 

Diabetesforbundets evaluering av Nasjonal diabetesplan 2017-2021 viser at planen har bidratt til systemendringer til det bedre for personer med diabetes.  

Det er også bred politisk enighet om at planen har vært vellykket og ført til et reelt løft for diabetesbehandlingen. 

Noen positive resultater: 

Bedre forebygging av komplikasjoner: Et eksempel er innføringen av «Anbefalt program for regelmessige netthinneundersøkelse for diabetisk retinopati». Med dette programmet får alle med diabetes henvisning til regelmessig netthinnescreening. Det vil bidra til bedre ressursbruk i helsetjenestene og at eventuelle endringer på øynene oppdages tidlig.   

Flere midler og bedre ressursbruk: Det er kommet flere midler til diagnostisering og behandling av diabetes, og ressursbruken i helsetjenesten er blitt bedre. 

Bedre oppfølging og bedre egenbehandling: Det har også vært en satsing på kompetanseheving av helsepersonell og egenbehandling – noe vi ser positive resultater av. To indikatorer er forbedringer av langtidsblodsukker for både barn og voksne og økt bruk av mer effektive blodsukkerregulerende legemidler. På begge disse områdene så vi en markant forbedring i perioden, som blant annet kan tilskrives tiltak i planen 

Bedre samarbeid og kommunikasjon: Diabetesforbundet erfarer også at planen har bidratt til bedre samarbeid mellom helsemyndighetene, fagmiljøene og brukerne. Diabetesforbundet fikk snakke brukernes sak, både i utformingen og implementering av tiltakene i planen. Planen har vært et eksempel på offentlig-frivillig samarbeid som har vært vellykket over tid. 

Her kan du lese hele Diabetesforbundets evaluering av Nasjonal diabetesplan: