Insulin er et hormon som omdanner karbohydrater til energi

Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og som hjelper kroppen til å bruke blodsukkeret (glukosen). Det er «nøkkelen» som låser opp «døra» til cellene slik at blodsukkeret kan komme inn i cellene. Glukose er cellenes drivstoff.

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Navn:

Virkningstid
(gjennomsnitt, avhenger av
injeksjonssted, muskelaktivitet ved
injeksjonssted, temperatur med mer
og kan variere med 25 % hos samme
person fra dag til dag).

Start:

Maks
effekt:

Virknings-
varighet


Ultra hurtig (analog):

 

 

 

Fiasp (insulin aspart)

0-2 min 

 1-3 timer

3-5 timer


Ekstra hurtig (analoger):

     

Apidra (insulin glulisin)

15 min 1 time 4-5 timer

Humalog (insulin lispro)

15 min 1/2-1 time 4-5 timer

NovoRapid (insulin aspart)

15 min

1-3 timer

3-5 timer


Hurtig:

 

 

 

Actrapid


1/2 time


1-3 timer


8 timer

Insuman Rapid


Middels langtidsvirkende:

 

 

 

Humulin NPH


1 1/2 time


4-12 timer


12-20 timer

Insulatard

Insuman Basal


Langtidsvirkende (analoger):
     

Lantus (insulin glargin)

a

*Ikke angitt

a


*

a
16-24 timer

Abasaglar (insulin glargin)

16-24 timer

Levemir (insulin detemir)

12-24 timer
Toujeo (insulin glargin) 24-36 timer
Tresiba (insulin degludec)
> 42 timer
Xultophy kun ved type 2
Kombinasjon av

Tresiba (insulin degludec) og
Victoza (GLP-1-analog)
> 42 timer
Suliqua - kun ved type 2
Kombinasjon av

Lantus (insulin glargin) og
Lyxumia (GLP-1-analog)
24 timer


Kombinasjon
Xtra hurtig+ middels langtid:

 

 

 

Humalog Mix 25 (25 % hurtig)

15 min

6 timer

15 timer

Novomix 30 (30 % hurtig)

15 min

1-4 timer

Inntil 20 timer

a Preparatene har lenger virketid enn NPH-insulin og mindre uttalt virkningsmaksimum. Virketiden er doseavhengig og viser betydlig intra- og interindividuell variasjon. Timetall for virkning ikke relevant. Preparatet har forlenget virkningstid og viser et jevnt konsentrasjons-/tidsforløp. Platåfase etter en enkelt injeksjon nås etter ca 4 timer. Etter gjentatte, daglige doseringer oppnås «steady state» etter 2-4 dager.

Kilde: Norsk legemiddelhåndbok

Insulinbehov:
Ved nydiagnostisert diabetes type 1 er det vanlig å starte med 0,2 - 0,4 E/kg/døgn. Etterhvert vil de fleste få økt insulinbehov og ofte ende opp med et behov på 0,6 - 0,7 E/kg/døgn. I utgangspunktet fordeler man ofte insulinet likt mellom langsomtvirkende og hurtigvirkende insulin (arkiv Diabeteslinjen v/Kristian Furuseth)

Blodsukker
målt før
måltid:

Hurtigvirkende
insulindose:

<4,5

Noe lavere
dose enn
vanlig

 4,5 –  7

Vanlig dose

 7   – 12

Noe høyere
dose

12 – 18

Enda høyere
dose osv.

Og så må du ta
hensyn til
karbohydratmengden!


Vektøkning diabetes type 1?
Ved start av insulinbehandling får man som regel en vektøkning på noen kilo. Vektøkning kan også forekomme dersom måltidsdosene og basaldosene er for dårlig tilpasset. Det kan gi svingninger i blodsukkeret, mange følinger og «stram» regulering som må kompenseres med noe søtt (kaloriinntak).

Utover dette er det vanligvis ingen grunn for at en vektøkning skulle være større hos en person med diabetes type 1 enn hos en uten. Ved slanking må insulindosen reduseres fordi man spiser mindre og/eller mosjonerer mer.

Vektøkning ved diabetes type 2?
Oppstart av insulinbehandling ved diabetes type 2 fører ofte til vektøkning. Norsk forskning viser at insulinbehandling kan gi økt nivå av fedmehormonet leptin, noe som kan forklare vektøkningen. Les mer i artikkelen vektøkning ved diabetes (14.1.2010) på tidsskriftet.no.

Se også Diabetesforbundets video Slik setter du insulin.