Fagseminaret DM Arena onsdag ettermiddag handlet om diabetes og diabetesbehandling, blant annet nyheter innen medisiner og teknologi, diabetes i allmennpraksis og en gjennomgang av beslutningsprosessene i det offentlige.

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt, der Bjerke hadde med seg Ingvild Kjerkol (Ap) fra politikerhold, brukerne var representert med generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet og Trond Geir Jenssen og Hans-Jacob Bangstad bidro fra legehold.

– Jeg fatter ikke hvordan dere har råd til å bruke bare to millioner kroner på gjennomføringen av diabetesplanen. Det viser at dere ikke tar diabetes på alvor, var den innledende kraftsalven fra Allgot.

Bjerke, som er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, parerte etter hvert med å vise til at det ligger mye annet i statsbudsjettet som berører diabetes, blant annet satsing på velferdsteknologi og tre nye millioner til KUPP (opplæring av allmennleger i legemidler for diabetes type 2).

Fastlegeordningen

Det siste tok allmennlege Ragnar Rabe fra Østerås legesenter fatt i da salen etter hvert fikk ordet.

– Det som er gjort i Nordland, der de har reist ut fra sykehuset og hatt opplæring ute i kommunene, det er noe helt annen enn en kjapp gjennomgang av legemidler. Diabetes er komplekst, og pasientene våre har gjerne flere sykdommer. Dette skal vi forholde oss til i løpet av 20 minutter, og da trenger vi verktøy til å kunne gjøre det.

Rabes hovedanliggende var likevel fastlegeordningen, som han mener er i ferd med å bryte sammen.

– Den må prioriteres mye høyere, og det gjøres ikke i statsbudsjettet. Det som ligger der, er ikke nok til å redde stumpene. Det er opprørende å høre at dere betegner fastlegeordningen som en krumtapp i helse-Norge når virkeligheten er en markant forverring. Og siden 2013 har det vært snakket så fint om samhandling. I stedet er det bare en oppgavefordeling!

Type 2 hos fastlegene

Allmennlegene – primærhelsetjenesten – var også noe av Hanne Løvdal Gulseths anliggende, da hun tok ordet:

Hun er sentral i studien som viser en nedgang i nye type 2-tilfeller i perioden 2005–2014 (omtalt i Diabetes 4/2018). Men hun er ikke sikker på at tallene er direkte overførbart til dagens virkelighet, ikke minst fordi diagnosekriteriet er blitt endret fra faktisk blodsukker til HbA1c. Og uansett øker antallet personer med diabetes type 2.

– Hver dag får 35 type 2 her til lands, og mange av dem er unge, bare 40 år gamle. De skal leve i 40 år til, og mange av dem utvikler komplikasjoner. Og alle disse går til fastlege, understreket hun.

Direkte henvendt til statssekretæren i panelet var beskjeden klar: Dette må det forskes mer på, og til det trengs det penger.

Langt mellom konsultasjoner

To klare meldinger kom dessuten fra spesialisthelsetjenesten.

Hans-Jacob Bangstad, barnelege og teknologispesialist på Oslo Universitetssykehus, Ullevål, var først ut. Han viste til at alle nydiagnostiserte selvfølgelig har en rett til behandling. Det er annerledes med kronikerne, blant annet dem med diabetes type 1, viste han til:

– De blir stadig skjøvet og skjøvet på. Ingenting skjer. De må få en rett til jevnlig behandling etter den første runden, fastslo han.

Anita Skafjeld, diabetessykepleier for voksne på samme sykehus, sa det slik fra salen:

– Jeg har jobbet med dette i over 30 år, og jeg ser at tiden til den enkelte blir kortere og kortere, samtidig som det bli lengre og lengre mellom hver gang jeg ser dem. Jeg begynner å kjenne på at vi ikke blir gode nok på den overføringen av kunnskap som skal til for å gjøre pasientene våre gode på behandlingen av seg selv.

Sykehusøkonomi

Et annet tema som kom opp i løpet av debatten, var sykehusøkonomien i et litt større perspektiv.

Trond Geir Jenssen, overlege og professor ved Rikshospitalet og Diabetesforbundets medisinske medarbeider, startet ballet:

– Helse Nord har i mange år vært et flaggskip i diabetesbehandlingen. Nå har ikke Nordlandssykehuset (i Bodø, journ.anm.) råd til å beholde prosjektsykepleieren sin, og en stor nettverkskonferanse er avlyst. Blant annet. Vet statssekretæren om dette? Hva mener hun om det?

– Dette var nytt for meg. Men generelt kan jeg si at det er opp til RHF-ene (de regionale helseforetakene, journ.anm.) å styre sin egen økonomi og sine egne prioriteringer, svarte Maria Jahrmann Bjerke, som viste til at sykehusbudsjettene er økt med 1,7 prosent i forslaget til statsbudsjett.

– Jeg godtar ikke det statssekretæren sier, at Helse Nord kan gjøre som de vil, parerte Jenssen.

– Det er sånn systemet vårt er, var svaret.

Jenssen fikk raskt støtte fra Ingvild Kjerkol:

– Det er typisk regjeringen å la RHF-ene styre selv, i stedet for å ta overordnede, nødvendige grep.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne lovet dessuten at sykehusbudsjettene kommer til å bli økt mer i deres forslag til statsbudsjett.

Behandlingshjelpemidler

Litt på overtid fikk Bjørnar Allgot siste ordet i debatten og benyttet anledningen til å slå enda et slag for nye behandlingshjelpemidler, der blant annet nyheter på EASD viser at Norge er «sinke-landet».

Han mente at «alle», både politikere og byråkrater, skylder på systemet, og at brukerne uansett blir taperne.

– Er de vi velger i Norge underlagt systemet, eller er det de som styret systemet, var spørsmålet som ble hengende etter en sjeldent frisk diabetesdebatt.